Jan Eggum
CBS ; 81041
1975. – 1 LP
Pille pille pute, skjorten henger ute og tynn er din frakk. Dette er første strofe i første sangs første vers på Jan Eggums første plate. En søkers sang – første sangen i plateartisten Eggums karriere. Fra scenen hadde han gitt lyd i flere år – allerede i 1970 mønstret han på som bassist i progbandet Finkelsen, og før han debuterte hadde han i to år prøvd lykken som popsmed i London. Jan Eggum er begynnelsen på en karriere som har resultert i heder og ære, prisdryss, Grand Prix-deltakelse, gullplater og til nå 19 albumutgivelser. 35 år etter lever låter som Din sang – min vise, De skulle begrave en konge stor og Kjære halvbror i beste velgående. Ikke verst for en som først og fremst har fått stempel som melankoliker.
Eggum ble snappet opp av produsent Johnny Sareussen, som tok ham med til Oslo, hvor han ble backet av et stjernelag: Bengt Hallberg, Iver Kleive, Georg Riedl, Rune Gustafsson, Egil ”Bop” Johansen, Svein Christiansen, Fred Nøddelund og Trygve Thue, for å nevne noen.
Jan Eggum har hatt en egen evne til å holde på fansen og samtidig være aktuell for nye lyttere; om dette skyldes hans gitarspill, hans poesi, hans musikalske uttrykk eller hans refleksjoner vet ikke jeg, men jeg har sett det, og vært en del av det; på 70-tallet hørte våre foreldre på Eggum, på sluttten av 80-tallet fylte vi Hulen til trengsel når han sto på plakaten, og på 90-tallet ble han stjerne med Gitarkameratene, og turnerte solo med backingband som Locomotives og Unge Frustrerte Menn. Hyperaktuelle Lars Vaular fikk i 2006 Eggum med seg i studio, hvor de laget en parafrase over visen Sånn kan det gå (Kulturclash: Tier’n & Lars), fra 1976. Eggumen – helt for evig!
Publisert i BAs papirutgave fredag 14. mai, 2010.
