Hopp til hovedinnhold

Hjernen er alene

av Vibeke Garrod sist endret 2020-09-16T06:38:14+01:00
Jeg hvisker hjelp selv om jeg vet at ingen vil høre meg
deLillos

Hjernen er alene

Sonet, 1989, Norge

Hjernen er alene er både en plate, og tittelen på en av deLillos mest kjente sanger. Lars Lillo Stenberg skrev teksten til denne låta da han bare var 18 år gammel, og det var like etter at hans mor døde. Dette var veldig tungt for Lars, for han hadde et nært forhold til sin mor. Familiehytta i Kjerringvik, der alle somre tilbringes, fremstod plutselig som kald og tom. Svabergene med stupeplassen så ikke lenger ut slik de alltid hadde gjort. Livets forgjengelighet åpenbarte seg med full kraft, og dermed også vissheten om at en dag ville svaberget kun være et svaberg. En plass uten den samme betydningen som den en gang hadde vært for mange mennesker, nemlig betydningen stupeplassen.

Lars Lillo synes ikke teksten er spesielt negativ, selv om den beskriver en slags depresjon. Han ser mer på den som en positiv prosess man skal gjennom når man mister noen man har kjær, eller andre opplevelser av sørgelig karakter.

Dette albumet hadde 30-årsjubileum i 2019, og var deLillos’ første dobbeltalbum. De hadde fått penger av plateselskapet Sonet og primus motor Terje Engen til å bygge et studio, og koste seg der, gjerne 15 timer av gangen. Bandet synes egentlig låta Hjernen er alene var for sær til å bli med på en plate, men så jobba de litt med arrangementet og synes det ble bra. Sangen er melankolsk og vakker, sår og tankefull. Instrumenter som munnspill, cello og piano skaper en sorgfull og foruroligende stemning. Etter hvert øker tempoet, og både tematikk og melodi eskalerer. Trærne krymper og havet det tørkes bort. Hjernen er alene.

Kilder:

Deichmans blogg

Psykologitidsskriftet