Husker du da du var mindre, og det var farlig å tråkke på streker? Eller at teppet var lava? Eller at gresset var kvikksand? Slik kan det også virke for deg som forsøker å navigere i den store, ville og dødsfarlige spill-jungelen. Det blir som å ha vært isolert innenfor husets fire vegger et helt liv, for så å ta en tur i villmarken - man kan lett ende opp i storm og minusgrader, kun iført t-skjorte, joggebukse og platåsko.
Heldigvis har du oss. Spillgruppen. Alles beste venner. Vi tar deg i hånden og leder deg gjennom villnisset, over fossestryk og under fjell. Og på enden av reisen får du se det, tindrende i horisonten, som en sjø av gullstøv, det som gjorde hele reisen verd alle anstrengelsene:
Årets beste spill.
Janettes jaktsti
Janette: Foretrekker en god historie og en dolk i hver hånd
5. Faster Than Light: Advanced Edition
I år kom oppgraderingen til Faster Than Light, altså FTL: Advanced Edition. Og advanced er det! Dette er et strategispill som virkelig setter deg på prøve. Bør jeg oppgradere sensoren eller oksygentanken, skal jeg ansette et nytt besetningsmedlem, hvor bør ferden gå videre?
Jeg elsker og hater dette spillet. Det er sååå irriterende når hele skipet mitt plutselig står i lys lue, og jeg oppdager at jeg har prioritert helt feil. Så da står jeg tilbake uten både skip og mannskap, og spillet er over. Og det er tilsvarende tilfredsstillende når det viser seg at jeg har gjort alle de rette valgene - før skipet mitt igjen står i lys lue og jeg er uten mannskap.
4. Mario Kart 8
Fest sikkerhetsbeltet, det er tid for ny runde med Mario Kart! Denne gangen er det lagt opp til 32 baner, hvorav halvparten er helt nye. Persongalleriet består av 30 ulike karakterer, og min personlige favoritt å kjøre med er Shy Guy. Grafikken er fantastisk, og på noen av banene kan du også kjøre på veggene og i taket. Spillet er rett og slett veldig gøy, og artigst er det når man er spiller flere i lag.
3. Banished
En liten gruppe mennesker står på bar bakke etter å ha blitt forvist. Spillerens oppgave er å etablere en by til de forviste, og prioriteringene vil i aller høyeste grad være avgjørende. Det trengs hus, ved og mat, for vinteren nærmer seg. Men det er også behov for varme klær, medisiner og redskaper. Utfordringene står i kø: sult, sykdom, branner, kulde, mistrivsel, osv.
Dette strategispillet er rett og slett herlig: det middelalderske preget over landskap og bygninger, de bittesmå lammene som plutselig står i saueinnhegningen om våren, navnene på de forskjellige innbyggerne!
Nevner også at spillet er laget av kun én mann...
2. Child of Light
Å, for et vakkert spill! Dette er, bokstavelig talt, et eventyr. Aurora, en liten rødhåret prinsesse, våkner opp i en mørk og ukjent verden. Hun må finne en måte å komme seg hjem på, men det viser seg å være lettere sagt enn gjort. På veien møter hun mange prøvelser og hindringer, men hun treffer også en rekke morsomme karakterer som slår følge med Aurora og hjelper henne gjennom de ti kapitlene historien bretter seg ut over.
Spillets utseende er ganske ulikt det jeg tidligere har sett i spill - det er som om et enormt interaktivt maleri blir til mens man spiller. Historien, grafikken og den nydelige musikken gjør at dette spillet er det vakreste jeg har spilt i 2014!
1. Dragon Age: Inquisition
I 2014 kom endelig et nytt spill i Dragon Age-serien!
Jeg elsker Dragon Age-spillene (ja, til og med Dragon Age II) og historien de er bygget på. I kjølvannet av hendelsene i Kirkwall (Dragon Age II), dukker det opp en ny trussel i Thedas. En enorm rift har åpnet seg i himmelen, og det viser seg å være en portal som slipper demoner inn i verdenen. Du våkner opp i inkvisisjonens varetekt med en grønnglødende hånd etter å ha overlevd en enorm eksplosjon nær riften. Dermed er spillet i gang. Rifter dukker opp over hele det sørlige Thedas, og du må, sammen med andre kompanjonger du plukker opp på veien, stoppe galskapen.
Timevis med pur spilleglede, noen utrolig morsomme medhjelpere og en fantastisk historie gjør dette til årets store spillopplevelse for meg! Åja, og nevnte jeg drager? Yes, store, illsinte, umulige drager! *lykke*
Lasses langrennspor
Lasse: Alltid på utkikk etter den dyptgående og altoppslukende spillopplevelsen
5. The Banner Saga
Det er vanskelig å si hva som fenger meg mest med dette spillet.
På den ene siden har du det mekaniske - spillets kampsystem er turbasert taktikk ikke ulikt Heroes of Might and Magic, en av mine all-time favourites. På den andre siden er historiefortellingen, med sterkt definerte karakterer og håndgripelige motivasjoner, hvor man gang på gang settes i dilemmaer hvor valget ofte er medmenneskelighet contra å olje sitt eget krigsmaskineri, og hvor dine valg har en høy pris. På den tredje siden har du stemningen, som på mesterlig måte underbygges av spillets lyduttrykk. På den fjerde siden har du spillets tegneserieaktige visuelle stil, sterkt inspirert av nordisk vikingtid. Ujålete og eksakt, og samtidig fylt med særpreg.
Opplevelsen The Banner Saga spiller på et bredt register av følelser, og spillet skinner virkelig når kontraster avløser hverandre, som når melankolsk resignasjon løftes til lettelse og fremtidstro, eller hvor håp og harmoni brytes av forræderi og tap.
4. Crypt of the NecroDancer
Jeg er fælt glad i rytmespill, og har også hatt en stor forkjærlighet for roguelikes helt siden jeg ble kjent med ADOM en gang på ungdomsskolen. Det er dermed kanskje ikke så underlig at NecroDancer befinner seg på årets liste. Dans med Cadence gjennom hjemsøkte huler på søken etter store skatter og mektige våpen, alltid akkompagnert av dansbare låter av selveste Danny Baranowsky.
NecroDancer er fremdeles under utvikling, men ikke la det skremme deg vekk fra å prøve dansefoten sammen med conga-dansende zombier og andre danseglade skrekkbeist. Selv uten den siste etasjen har spillet endeløst med gjenspillingspotensiale, takket være roguelike-formatet og DannyB's musikk.
Nevnte jeg forresten at spillet kan spilles med dansematte?
3. Dark Souls II
Jeg er temmelig begeistret for Dark Souls II, noe du kanskje fikk med deg for litt siden. Kombinasjonen RPG-elementer, ujålete visuell stil, underfortalt historiefortelling og et nådeløst kampsystem blandes sammen til en potent mikstur som treffer deg i mellomgulvet som en tungvektsbokser. Selv om spillet krever en høyere enn gjennomsnittlig toleranse for sadistisk spilldesign, betales man i bøtter og spann med pur spilleglede.
Siden jeg spilte sist, har From Software utgitt tre DLC som i følge kjennere fører spillet nærmere sin større og slemmere storebror, Dark Souls. Hvis dette stemmer, er det nok en urovekkende fare for at Dark Souls II kommer til å hjemsøke listen for 2015!
2. The Binding of Isaac: Rebirth
Edmund McMillen er tilbake med en gjenskapelse av det originale Binding of Isaac, og byr deg på motbydelige temaer pakket inn i et søtt-naivistisk visuelt uttrykk. Grin dine fiender til døde, selg din sjel til Satan og drep din egen mor slik at du kan abortere deg selv - velkommen til the Binding of Isaac: Rebirth!
Spillets grunnmekanikk er veldig enkel å få grep på, men da spillet er en roguelike med tilfeldig genererte etasjer, byr det alltid på nye utfordringer. Takket være spillets lange liste av powerups som endrer Isaacs angrep blir hver enkelt gjennomspilling alltid unik. Alt fra mitraljøsetårer til varmesøkende laser til bomber med bumerang-effekt er mulig, og alle kommer med sine fordeler og utfordringer. Dette er garantert spillet som kommer til å spise nest mest tid i månedene som kommer!
1. Ingress
Nest mest tid, sier jeg? Ja – årets desidert største tidssluk har vært mobilspillet Ingress. "Et mobilspill som årets beste? Er du en sånn softcore casual, du?", kommenterer du kanskje spydig. Og misforstå meg rett, jeg delte også denne oppfattelsen – før Ingress.
Ingress låner kartdata fra Google Maps som spillverden, og takket være GPS-lokasjon er du fri til å ta bena fatt og utforske din egen by på en ny måte. Ser du gatekunst eller museer, vær dobbelt oppmerksom – du har kanskje funnet en portal, og disse må sporenstraks fanges og hackes! Ved å fange en portal kobler du deg til et reservoar av mystisk energi. Denne energien kan brukes til å forene alle mennesker i en harmonisk kollektiv bevissthet, noe de grønne Enlightened kjemper ustanselig for. På motsatt side har man den blå Resistance, som kjemper for enkeltmenneskets individualisme og frihet fra massenes tyranni.
Med det er det duket for en evig kamp mellom de grønne 'paddene' og de blå 'smurfene'. Spillere velger side, og går så ut og erobrer portaler for sin side, som de så kan koble opp til andre portaler for å skape mind control fields for å styre opinionen mot det "rette" valget. Hele spillet foregår ved hjelp av Google Maps og GPS, så hvis man vil fange en portal, må man gå dit portalen er – med andre ord, spillet lurer deg til å tro at du spiller et spill, men egentlig går du på tur.
Og tro meg – mye tur blir gått når du egentlig bare spiller et spill!
Helenes hestetråkk
Helene: Lever for rollespill og åpne verdner. "Er der magi? Jeg liker magi."
5. Infamous: Second son
Av og til trenger man en ny start. Det gjelder spillserier også, så jeg starter rett og slett listen min med Infamous: Second son. Jeg trodde først Infamous hadde nådd sin ende med det første spillet, men ble positivt overrasket da nummer 2 i serien ble annonsert - med ny hovedkarakter. Gameplay og grafikk løfter dette spillet såpass mye opp at det har gjort et større inntrykk på meg enn mange andre spill som har kommet ut i år.
4. Assassin’s Creed: Unity
”Nothing is true, everything is permitted”. Om du ikke kjenner igjen dette sitatet kjenner du heller ikke Assassin’s Creed, og da har du gått glipp av mye. Unity tar arven videre fra III og IV: Black Flag, hvor hovedkarakteren tviler mer på ordenen de hører til.
Unity finner sted i Paris under revolusjonen, men i motsetning til de tidligere spillene, spesielt i III som var under den amerikanske revolusjonen, er vi ikke en stor del av de store hendelsene i revolusjonen. Hovedkarakteren Arnos historie er basert på hans egen agenda, men den blir påvirket og hindret av de to partene i revolusjonen. Gatene i Paris er ikke er trygge for noen av dem - kongens soldater vil stoppe deg om du bryter loven, mens de revolusjonære bøllene kun ser etter noen å slåss med.
Spillet har fått mye forskjellig tilbakemelding, men av meg får det tommel opp for historie og gameplay, og er nummer 4 på listen min.
3. Child of Light
Jeg er ikke for plattform-spill, men innimellom dukker det opp et spill som trekker meg inn. Child of Light er et slikt spill. Fra Ubisoft Montreal og spillmotoren UbiArt Framework (som også har vært brukt til de nyere Rayman-spillene) kommer dette 2.5D-spillet.
Handlingen er forkusert rundt jenta Aurora som havner i det mytologiske landet Lemuria, hvor en ond dronning har stjålet solen, månen og stjernene. Det blir selvfølgelig Auroras jobb å få tak i dem igjen. Spillet er en kombinasjon av RPG og side-scroller, med et Active Time Battle-system som minner om det som brukes i Final Fantasy-serien.
2. Dragon age: Inquisition
Vet du hva jeg har lært av å spille BioWares spill? De fanger deg inn med et fantastisk spill, så skuffer de med oppfølgeren - men så slår de på stortrommen og kommer med et fantastisk spill som fikser alt! Dragon Age 2 var ikke den oppfølgeren Origins fortjente – heldigvis er Dragon age: Inquisition absolutt en avslutning som innfrir.
Open-world, fantastisk grafikk, interessante karakterer, valg som får konsekvenser, fengende historie! Hva mer kan jeg ønske? Koble sammen EA-kontoen min så jeg får inn konsekvenser av valgene mine fra de to forrige spillene? Eller velge de konsekvensene jeg selv vil ha?
Ok, BioWare, jeg tilgir dere for Dragon age 2.
1. Kingdom Hearts HD 2.5 Remix
Når favorittserien din blir remastret, er det ikke vanskelig å velge årets favorittspill. Jeg kan fortsatt huske 2006 da jeg var 13 år, og noen fortalte meg om denne spillserien hvor oppfølgeren skulle komme - ”det er Disney og Final Fantasy i ett spill!”. Jeg var solgt på forklaringen, og når jeg fikk tak i spillet, var det kjærlighet ved første blikk.
Historien om Sora, Donald og Langbein er fengende, ”cheesy” og rørende. Det har elementene du forventer fra et Disney-spill og fra et Square Enix-spill, og det fungerer bedre enn man skulle tro. I denne versjonen får også vi som ikke hadde en PSP, eller ikke likte å spille håndholdt, endelig oppleve samtlige Kingdom Hearts-utgivelser - Kingdom Hearts coded og Kingdom Hearts Birth by Sleep: Final mix. Internasjonale spillere får også oppleve den japanske versjonen av Kingdom Hearts II: Final Mix. En stor pakke med ekstra innhold, altså!
Så mens vi venter på det etterlengte Kingdom Hearts III, får vi være nostalgiske og spille gjennom en fantastisk utført HD-versjon av spillet som feirer 10 år neste år!