"Woke" spilltips

Snubler over snåle skatter i Switch-butikken, gjerne med sankemekanikker, dyreklapping, okkulte vibber og litt for mange hattevalg.

I Kingdom Come Deliverance II spiller du en heterofil hvit mann, med muligheten til å rollespille karakteren til å også være interessert i menn. Dette er totalt valgfritt, men at det i det hele tatt finnes i spillet er nok til å gi spillet tommelen ned i denne listen. Spillet er gigantisk, rundt 50 – 60 timer, hvor det finnes noen korte scener med romansemuligheter. At en valgfri prosent veier så tungt i forhold til resten av spillet må man nesten bare le og riste på hodet av.  

Det er likevel noe for deg hvis du liker episke, altoppslukende rollespill satt i historisk middelaldersk kontekst. Verdensbyggingen er fenomenal, som gjør at du bryr deg om nær alle karakterene du møter på. Vil du smi sverd, beleire slott, bedrive alkymi og gjøre valg som faktisk påvirker hele spillverdenen? I denne åpne verdenen kan du fritt lage din egen moro, eller følge den velskrevne lineære historien.

LES MER: Rosens navn av Umberto Eco, Hva er middelalderen av Leidulf Melve.

The Cosmic Wheel Sisterhood er for the girls, the gays and the goths 🖤 Det er på listen fordi det er “fullt av woke propaganda”, så hvis du leser denne listen fordi du leter etter spillet som er mest woke, er dette en sterk kandidat. Du spiller som en udødelig heks i eksil som etter 200 isolerte år inngår en pakt med en skapning for å få tilbake kreftene dine.  

På veien lager du din egen tarotkortstokk og får besøk av hekser i et helt spekter av kjønnsidentiter som du kan flørte med. Spillet er en visuell novelle med særegen pikselstil, valg som har konsekvenser for historien, mengder med magi og mange muligheter for hvordan du vil designe dine kort.

LES MER: Heksegutten av Molly Knox Ostertag (for barn), The Once and Future Witches av Alix E. Harrow (for voksen).

Wingspan, et behagelig strategispill som kretser rundt fugler og egg, er overraskende nok på denne listen. Listen mener det er subtile meldinger om å være proaktiv for naturen og være for mangfold, likeverd og inkludering. Det siste viser seg å være fordi Wingspan-skaperne har sagt seg villig til å lage en kortpakke med oppdaterte, offisielle navn etter at Amerikanske ornitologer varslet at noen fugler i fremtiden vil bli omdøpt. 

Navneendringene vil blant påvirke fugler som Eskimo Curlew (eskimo er en betegnelse som arktiske urfolk generelt omfatter som nedsettende), samt å fjerne alle fuglenavn med menneskenavn i seg (eks Baird’s sparrow). Ønsket er å gå til navn som beskriver fuglens utseende (blåmeis) eller habitat (bjørkefink), som vil si mer om fuglen, istedenfor å kun ære en hvit mann som historisk har bidratt til orinitologi. 

Vi har over 40 timer i spillet siden vi fikk PS5-utgaven til jul. Spillet er en nydelig blanding av vakre illustrasjoner, fascinerende fuglefakta og tankekapasitet på et nivå som passer mellom middag og kveldstur. At det er på konsoll gjør at alle rundene er opprydningsfrie og at vi noen ganger får troféer med morsomme navn.

LÅN BRETTSPILLET: Wingspan

En bybygging- og strategisentusiast med tusenvis av timer bak rattet i en rakettbil. 

Valheim hadde visst lenge gleden av å være “ikke woke”, men dette ble heldigvis korrigert av en årvåken gamer som passet på å få endret dette da spillet etter hvert fikk en oppdatering med blant annet regnbueflagg som folk kunne velge å putte i basen sin. Phew. 

For de som ikke er kjent med Valheim, så er det et overlevelsesspill laget av et lite svensk studio. Spillet er satt i en magisk verden basert på norrøn mytologi der blant annet Hugin og Munin dukker opp for å gi deg tips og triks underveis. Med sjarmerende low poly-grafikk, kule og varierte fiender, flere biomes og utrolig mange byggemuligheter, ble spillet en vanvittig suksess med over ti millioner eksemplarer solgt på kort tid. Spillet ble lansert i early access, og utviklerne har gjort et glimrende arbeid med å forbedre og utvide spillet siden, blant annet ved å gi folk mange forskjellige flagg de kan henge i basen sin.  

Personlig kan jeg si at dette spillet er et av ytterst få spill som har “fanget” meg de siste fem årene. Det eneste andre jeg vil sette på samme nivå er Baldurs Gate 3, men jeg vil si at den sosiale gleden jeg fikk ved å spille Valheim med 10 stykker til langt på natt hver kveld overgår det meste annet. Dette var jo visstnok før spillet ble “woke”, men det vi brydde oss om var å drepe bosser, bygge base og stikke av med alt jernet til gruppen for å lage fett gear til oss selv. 

Den ytre høyre fløy av det politiske landskapet har lenge likt å spille på norrøn kultur og norrøne symboler, og for meg er det en bonus at reaksjonære kulturkrigere tydeligvis ikke kan glede seg over dette spillet. De kan få slåss mot skygger og imaginære Social Justice Warriors Woke DEI fiender (eller hva enn de kaller de nå for tiden), mens jeg slåss mot Eikthyr. 

Liker du utforsking, crafting, bossfights og basebygging. Liker du tanken på å seile på eventyr med venner, med vind i håret og monstre i sjøen? Er du woke nok til at du aksepterer at noen andre, ett eller annet sted i verden, henger et flagg på veggen i sin base som du aldri kommer til å besøke? Da er Valheim noe for deg! Embrace the wokeness 🌈! 

LES MER: Valhall : den samlede sagaen av Peter Madsen.

Alltid på utkikk etter den dyptgående og altoppslukende spillopplevelsen.

Sentralt i rollespillopplevelser ligger mulighet til å ta meningsfylte valg. Gjennom valg utforsker man ikke bare fortellingen, men også rollens egne følelser og identitet. I Baldur's Gate 3 er din rolle et blankt ark, og spillets mange valgmuligheter gir deg stadig nye fargestifter til å illustrere din Tav.

Kanskje litt for mange fargestifter, syns kuratorgjengen, derav advarselen. Fargestiftene er i alle regnbuens farger, og du kan velge opplevelser og identiteter som sjelden får likeverdig plass i det offentlige rom.

Problematisk? Tvert imot – å kunne utforske det ukjente er en av de gøyeste delene med rollespill! Du kan alltids ta kjente valg og gjenskape din rolle i ditt eget bilde, men du kan også la fantasien fly fritt og skape en ny deg, og slik utforske opplevelser du selv aldri har hatt.

Eller opplevelser du aldri ønsker å ha. Ja, jeg ser på deg, Dark Urge.

I det store og hele er det opp til spilleren hvor mye plass kjæresterier og kjønnsidentitet får. Hvis «Woke Content Detector»-gjengen opplever at spillet gjennomsyres av slikt innhold, er det nok på tide å ta et godt blikk i speilet og reflektere over hvorfor ens foretrukne valg leder til skeive opplevelser. 

LES MER: Dungeons & Dragons rollespillbøker og sakprosa, kokeboken Heroes' feast : the official Dungeons & Dragons cookbook.

I den strålende roguelite-opplevelsen Hades møter vi kjente figurer fra greske myter. Hovedpersonen Zagreus føler seg innestengt i dødsriket til sin far, Hades, og forsøker gang på gang å bryte seg ut - godt hjulpet av sine guddommelige slektninger på Olympos. 

I historiske kilder fra antikkens Hellas gis samkjønnet kjærlighet god plass - for eksempel Iliadens Akilles og Patroklos, historiens Aleksander den Store og hans Hefaistion, og dikteren Sapfo, for å nevne noen. Det er derfor naturlig å forvente at et spill inspirert av denne epoken også inkluderer tilsvarende representasjon. 

Nettopp fordi homoseksualitet er fremtredende i gresk antikk kunst, ville det vært snodig om det uteble i et spill med dette som tematisk rammeverk. «Woke Content Detector»-gruppens intensjon om å advare mot spill og utviklere med politisk agenda, får her et UNO Revers-kort – den eneste politiske agendaen her, er kuratorens egen. 

Gi deg selv en fantastisk opplevelse. Spill Hades. (Og oppfølgeren.)

LES MER: Sangen om Akilles av Madeline Miller, dikt av Sapfo.

Gripende historier eller avslappende simulering? Ja takk, begge deler! 

Echoes of the Plum Grove et sjarmerende og koselig spill for de som liker Stardew Valley, med grafisk stil som minner om Paper Mario. Hvorfor havner dette på woke-listen? Det er jo selvfølgelig fordi du kan lage din helt egen karakter, der du selv velger hvilke pronomen de vil bruke og om karakteren skal være kvinne, mann, eller ikke-binær. Og ikke bare det! Du kan også gifte deg med hvem du vil av de andre karakterene i den lille byen, uavhengig av kjønnet til både de og din karakter.  

Dette spillet er altså så gøy, og med en twist jeg ikke har sett i lignende spill tidligere. For ikke kan du bare bli kjent med andre karakterer, du kan også gi de gaver. Og dette er ikke noe nytt, men du kan gi de forgiftede gaver slik at det plutselig er en ny begravelse du kan møte opp på. Det kan også komme sykdommer som kan utslette hele landsbyen, deg selv inkludert, dersom du ikke er forsiktig. Her spiller man på tvers av generasjoner, så hvis du har vært smart og skaffet deg et barn (eller flere), kan spillet fortsette selv om karakteren din dør.

LES MER: Hjemmedyrka : hvordan lykkes med 24 ulike grønnsakssorter av Anders Røyneberg, Vennskap for voksne : hvordan få nye venner i voksen alder, og ta bedre vare på dem du har av Frode Thuen.

I House Flipper 2 kjøper du hus, pusser de opp, og selger de igjen. Hvorfor har denne da fått status som woke? Selve spillingen er enkel, og hele poenget med spillet er å vaske og pusse opp hus. Du spiller i første person, som vil si at du kun kan se hender og bein (hvis du ser ned i gulvet). Dette er et spill du starter opp, og før du vet det, har det gått 5 timer og du må legge deg. Helt fantastisk! 

Men selv ikke spill som handler om oppussing slipper unna woke-stempelet. For her kan du nemlig velge noen få valg når du lager din egen karakter. Du velger hvilke pronomen du vil bruke, inkludert det kjønnsnøytrale they/them. Det er også noen andre valg som går på utseende, og de valgene er ikke merket med hunkjønn eller hankjønn. Dette er nok til at dette spillet blir merket som woke.

LES MER: Puss opp selv : fra oppussing til interiør av Stine Skoli Ommedal og Camilla Bakken.

JRPGs, slåssing, mekanikk hvor du kan fange dyr i en ball, proppfull av romantiske valg eller bare shiny magi? Ehm, ja takk!

Denne måtte jeg bare le av! Hvis Final Fantasy 7 blir kalt "woke" på grunn av "ecoterrorism", "pro-LGBTQ+" og "forced cross-dressing", som det nevnes her, så tenker jeg man heller burde anbefale det til enda flere! Final Fantasy-serien er jo fra Japan, et land kjent for anime, cosplay, cross-dressing og mye mer, så at noen omtaler dette som "woke" gir kanskje mening – men også: hvorfor?? Er ikke dette ganske selvsagt?

Historien i seg selv er den at du spiller som leiesoldaten Cloud Strife, og følger et team opprørere på bombeoppdrag i byen Midgar, der en organisasjon prøver å utnytte de naturlige ressursene som finnes i landet omkring byen. Dermed blir spillet klassifisert som at du er en økoterrorist, fordi du faktisk prøver å stoppe “the man at the top” aka de som styrer Midgar. Får Bellona-prøver-å-stenge-et-oljefelt-vibber, bare på mye større skala. 

Som en og ser, så er spillet tagget som “slightly woke”, så det kunne godt inneholdt mer økoterrorisme, pro-lgbtqia+ og cross-dressing for min del.  

Det mest vittige med hele greia er at flere av de andre Final Fantasy-spillene står som “no woke content detected”, men FF7, jo det bør du unngå tydeligvis.  

Som en avslutningsviskommentar, kan jeg varmt anbefale remakene av både FF7 første del (Remake + Intergrade) og den nyeste, del to (Rebirth) som begge inneholder substansielle oppgraderinger og mer gameplay. Siste del kommer snart, og!

TIPS: Prinsesse Henrik av Michaël Escoffier (for barn), Frederic Hauge : en sta jævel av Finn-Ove Hågensen (for voksen).

“The straights have not been defeated yet? : the game.”

Altså selvfølgelig blir dette spillet tagget som woke, og da spesifikt fordi det inneholder overtly pro-LGBTQ+ og anti-heteroseksuellt budskap, ikke minst med denne beskrivelsen: “a setting where straight people are arrested and forced to engange in homoerotic activity”. Hvis man ikke får mer lyst til å spille dette av en slik beskrivelse, så vet ikke jeg!  Dette virker som noe som jeg må rett hjem og teste ut, bare fordi det er tagget på denne måten.  

I spillet spiller du en gay politimann som skal arrestere da de streite, noe som visstnok gjør spillet ekstremt "woke". Så jeg måtte igjen bare le av listen «Woke Content Detector»-gruppen har laget. Denne måtte med – både for å promotere pridemåneden og, i den sammenheng, som enda en grunn til at vi trenger Pride i 2025, etter min mening.

LES MER: De profundis av Oscar Wilde.

Lever for rollespill og åpne verdner. "Er der magi? Jeg liker magi."

Unpacking er et hjernetrim-spill hvor du skal pakke ut etter flytting. Tingene har ikke en riktig eller feil plass, men de må være i riktig rom.

For mange stopper forklaringen på hva Unpacking er der, men jeg ble straks dratt inn i fortellingen som gjemmer seg bak denne enkle spillopplevelsen. Det er ingen tekst eller tale, men for hver gang du åpner en eske, lærer du noe nytt om denne personen du pakker ut for, og for hver gang personen flytter så får du fortalt hvor de er i livet: hva har endret seg siden forrige gang, hva er likt som før? Men alt dette får du ikke gjennom noe som blir direkte fortalt til deg. Det er din oppfattelse av hva spillet prøver å fortelle deg. Så kanskje tolker jeg historien annerledes enn deg? Og det er akkurat det som er så fantastisk med dette spillet! Den utradisjonelle måten å fortelle en historie på.

Så hva gjør dette spillet på en WOKE-liste? Ifølge kommentarene rundt spillet er det en veldig positivt LGBTQ+ melding i spillet, at spillet hinter om at karakterens seksualitet i løpet av spillet. Et hvert snev av LGBTQ+ i spill, uansett for lite eller stort, er virkelig farlig… 

LES MER: Mitt vidunderlige liv av Jenny Jägerfeld (for ungdom), The Art of Home av Shea McGee.

I Dragon Age: The Veilguard spiller du som Rook, og er rekruttert av Varric og Lace Harding fra det forrige Dragon Age-spillet, for å finne og stoppe Solas. Solas, en kompanjong fra det forrige spillet, viser seg å være en alvegud, forsøker å bryte ned “the Veil” som skiller den vanlige verden fra sjeleverdenen. Rook, Varric, Harding og Neve klarer å stoppe ritualet til Solas, men når de gjør det, slippes to av de verste løs. Nå må Rook rydde opp i rotet, finne flere kompanjonger, og redde verden. 

Siden første Dragon Age kom ut i 2009, har serien latt deg spille slik du vil. En stor del av spillene er forholdet du har til kompanjongene dine, både vennskapelig og romantisk. Og siden første spill har man også kunne valgt romanse med en kompanjong av samme kjønn. Med hvert spill blir det flere karakterer å velge mellom, også dem som er homofile, pan og trans. I dette spillet hører vi historier om folk som er ikke-binær, og du kan velge at karakteren din er det.  

Men alt dette er valgfritt. Det som har «kansellert» dette spillet er innhold som er valgfritt eller kan hoppes over - du som spiller må ikke forholde deg til homofili, du må ikke ha toppkirurgi-arr, du må ikke velge de/dem pronomenet og du må ikke velge at karakteren din har vitiligo (ja, medfødt hudfarge er visst også WOKE). Det eneste du ikke kan hoppe over er at det er et visst "malplassert mangfold".

LES MER: Dragon Age tegneserieroman av David Gaider. LÅN SPILLET: Dragon Age: The Veilguard.

Lyst på et rolig spill hvor du designer dine egne klistremerker og selge de til folk? Da er dette spillet! I Sticky Business driver du en nettbutikk som lager klistremerker. Etter hvert som du spiller får du tilgang til flere motiver som kan kombineres til det uendelige! Skal klistremerkene glitre? Ingen problem! Du får meldinger fra kunder som gir deg et innblikk i livene deres, hva de går gjennom, og hvorfor klistremerkene du lager betyr noe for dem.  

Og det er blant annet disse meldingene som gjør at dette spillet havner på WOKE-listen. Vi får høre historier om mennesker som er pro-LGBTQ+ eller identifiserer seg annerledes. Hjertevarme historier om mennesker er så klart ikke noe vi vil ha når vi driver en klistremerke-butikk…  

Du kan så klart også lage klistremerker med Pride-flaggene.

LES MER: Hobbyboken Gjør det sjøl : lag mat, leker, spill og pynt av Morten Strand.

Liker best konkurransespill med gode venner. "Vi leker ikke spill."

Jeg spilte originalt Tony Hawk Pro Skater 2 på ungdomskolen, for veldig lenge siden. Jeg lånte det fra en som gikk i B-klassen, og koste meg mye med å “slipe kanter”, for så å hoppe ut av dem med spektakulære triks. Hoppe over hindringer som først virket uoppnåelige, ble etter hvert som en bagatell, en ting å utnytte for å nå høyere poengsum: “hvor mange ganger kan jeg inkludere denne hindringen i min kombinasjon, uten at det går negativt utover sluttsummen?”'.  

Med THPS1+2-remaken befant jeg meg igjen på de gode gamle stedene hvor jeg skatet i min ungdom, der jeg ødela skolens ringeklokker, stoppet vannet til fontenen slik at jeg kunne skate i den, og andre ablegøyer man blir oppfordret til å gjøre i spillet.  

Men å tenke at noen kunne finne på å si at THPS1+2 er woke, er faktisk helt hinsides all fornuft.  

Så, hvorfor påstås det at spillet er woke? La oss gå gjennom argumentene, punkt for punkt: 

#1: Det promoterer covid-19 masker og sosial distanse. 

Man kan faktisk ta på seg kirurgisk maske under karakterlagingen, så kanskje dette stemmer? Men bare fordi man kan, betyr ikke at man må. Spillet prøver ikke å si noe hverken for eller imot bruken av munnbind, men gir deg muligheten til det.  

Kanskje de som er anti-woke kanskje heller burde sett dette med noen nye briller: det at det er mulig å ta på seg munnbind, betyr at det også er mulig å vise motstand mot bruk av munnbind! “Jeg lager en skater, og jeg velger å ikke ha på munnbind! Så radikal er jeg!”. Flere spill burde gi oss muligheten til å både bruke - og å nekte – bruk av munnbind.  

1-0 til oss som er woke. 

#2: Ingen forskjell mellom “mann og kvinne” når man lager sin egen skater.  

Når man lager en karakter i THPS 1+2, så gir ikke menyen deg noe valg av “kvinnekropper” eller “herrekropper”, dette er korrekt. Den gir deg et utvalg av ansikter som er i varierende grader preget av maskuline, feminine eller androgyne trekk. Men ansiktene er jo festet til kropper som i varierende grader er både feminine og maskuline, så det er absolutt en forskjell på “mann og kvinne” her.  

Så det er enda ett poeng for oss woke. 2-0! 

#3: Meninger som subtilt støtter skeive mennesker 

Her må jeg faktisk kaste inn håndkledet og si at, om THPS1+2 støtter skeive, så er det så subtilt at jeg ikke klarer å finne noe som egentlig støtter det. Kanskje det er mulig å ha noe klær på seg med regnbuefarger? Eller at det eksisterer skatere man kan spille som, som er skeive i virkeligheten? Kanskje det er plakater på en av banenene som støtter det? I så fall er jo det bare realistisk fremstilling av verden, og ikke nødvendigvis noe som spillet i seg selv sier noe om. Det får være makan på hvor hårsår man kan være.  

3-0 til wokebrigaden! 

#4: “Tydelige” anti-ytringsfrihets-innhold! 

Denne er jo den mest latterlige av dem alle. Skating er en subkultur som har vært offer for statlig overstyring i alle år, og er heller offer for ytringsfrihetsnekt enn en trussel mot. Ikke glem at det i Norge var ulovlig med skateboarding fra 1978 til 1989. Subkulturer rundt skating, som punk, hip-hop, grafitti og andre, er også blandt de subkulturer som kan sies å teste ytringsfrihetens grenser mest. Dette merker man også gjennom spillets legendariske soundtrack, hvor forskjellige artister ofte uttrykker skepsis mot staten, “the Man”, og politiet, og ofte er for borgerrettigheter og friheten til å være seg selv.  

Enda et rungende nederlag for de anti-woke. 

Kun de som ikke vet hva skating er, og hva skating betyr, kan ønske å redusere opplevelsen til et valg mellom woke og ikke woke. Skating er en radikal aktivitet som kun krever at du har et brett med hjul på. Det er en kreativ kunst i å se hindringer som muligheter, det utilgjengelige som en utfordring, og i å stille spørsmålet “kan jeg gjøre et triks der?” De tenker ikke på hvorvidt dette er noe de bør gjøre, men om dette er noe de kan gjøre. Det blir gjort for sin egen del. 

Men det er sant at å sette bein på et brett med hjul, er å transformere den menneskelige opplevelsen av sine omgivelser til å bli noe spennende og nytt. Endring kan nok være litt skummelt, så kanskje de som er anti-woke kan forsøke noe litt mindre truende:  

Touch some grass.

LES MER: The mutt : how to skateboard and not kill yourself av Rodney Mullen med Sean Mortimer, Tenk brett : skateboarding i Norge av Torolf E. Kroglund.