I spill møter man minneverdige venner, motstandere og tilfeldige forbipasserende, og for noen spillere er disse gjerne den beste delen av opplevelsen. Spillteamet ble spurt om hvilke biroller fra spill som er deres favoritter - og hvilke de helst forsøker å unngå. Her er deres svar:
LASSE
LASSE: Alltid på utkikk etter den dyptgående og altoppslukende spillopplevelsen.
Beste: Elizabeth fra BioShock: Infinite
Gode bikarakterer i spill er nyttige og underholdende, og fikser jobben uten å forstyrre spillflyten. Her stråler Elizabeth fra førsteperson-skytespillet BioShock: Infinite. Trenger du en avledningsmanøver? Elizabeth fikser. Snart tom for ammunisjon? Elizabeth finner. Usikker på hvordan du skal løse problemet? Elizabeth vet. Alt dette klarer hun sømløst med den øvrige spillopplevelsen, da hun for det meste holder seg utenfor synsranden til spilleren, og man dermed slipper å irritere seg over at hun hele tiden er i veien.
Spillet avsluttes kanskje litt uheldig for jeg-karakteren Booker DeWitt, godt hjulpet av vår gode kompanjong Elizabeth, men jaja. God hjelp får man ikke gratis.
Ærverdige benevnelser:
Morte fra Planescape: Torment; en flygende skalle med Boston-aksent og et endeløst register med dårlige vitser. Humor til tross, som alt annet i spillet er Morte pakket inn i lag på lag med større og mindre hemmeligheter, og fortellingen hans spiller på flere strenger enn bare klovnefaktoren.
Nibbles fra Cyberpunk 2077; når man trenger pause fra krom, raske biler og neonlys, er det alltid godt å komme hjem til egen bopel og akkompagnerende mjau. Katten Nibbles er en hemmelighet i spillet som må låses opp, og det anbefales virkelig - med pusen på plass forvandles leiligheten fra et bosted til et hjem.
Verste: Lydia fra The Elder Scrolls V: Skyrim
Som motpol til Elizabeth har du Lydia fra The Elder Scrolls V: Skyrim. Skal du gjennom en dør? Lydia er i veien. Snike deg forbi noen feller? Lydia utløser dem. Slappe av hjemme etter hardt eventyrer-arbeid? Lydia tramper rundt med stålskoene på, og ingen hvile er mulig. Joda, hun har sverget en ed på at hun skal bære dine byrder, men sarkasmen i stemmen viser tydelig at hun, på ingen måte, er interessert i opplegget. Ikke så rart egentlig, hun blir tross alt tvunget inn i din tjeneste.
Kanskje hva Lydia egentlig trenger, er en lang, lang ferie, sans Dragonborn.
TIPS: Sulten på god cyberpunk? Les Snow Crash av Neal Stephenson og Neuromancer av William Gibson.
JANETTE
JANETTE: Foretrekker en god historie og en dolk i hver hånd.
Beste: Varric Tethras fra Dragon Age II og Dragon Age: Inquisition, Lev fra The Last of Us Part II
Jeg elsker spill der jeg kan plukke opp og dra på eventyr med kompanjonger! I noen slike spill får man såkalte lojalitetsoppdrag som kan forsterke relasjonen mellom karakteren man spiller og kompanjongene, og de beste slike oppdrag kan være med på å forbedre både historien og spillopplevelsen. For meg ble det for vanskelig å velge bare én favoritt, så jeg har valgt to.
Den første er Varric Tethras i Dragon Age II og Dragon Age: Inquisition. Vi møter Varric relativt tidlig i begge spillene, så man får god tid til å bli kjent med hans personlighet og kampferdigheter. Varric har flere gode lojalitetsoppdrag (min personlige favoritt er Haunted i Dragon Age II) og det tok ikke lang tid før jeg regnet ham som mine karakterers bestevenn. I tillegg er han nesten uvurderlig i kamper med sin pålitelige armbrøst, Bianca.
Min andre favoritt er Lev i The Last of Us Part II. Måten han og søsteren hans kommer inn i spillet på er en av de kuleste og mest brutale introscenene jeg har opplevd i noe spill! Til tross for at Lev ikke dukker opp før omtrent midt i spillet, skal det vise seg at han har en essensiell rolle i selve historien. Han gjør også en ellers mørk og dyster verden litt lysere med sine særegne observasjoner og kommentarer, i tillegg til at han er en meget kapabel bueskytter.
Hederlig omtale:
Garrus Vakarian i Mass Effect-triologien; du skal lete lenge etter en mer lojal kompanjong! Han står last og brast ved din side i alle tre spillene.
Kana Rua i Pillars of Eternity; en fornuftens stemme i en ellers kaotisk verden. Også meget nyttig på slagmarken med sine bardiske evner.
Isabela i Dragon Age II; kanskje ikke den mest lojale kompanjongen, men absolutt den med de beste kommentarene.
Mordin Solus i Mass Effect 2 og Mass Effect 3; har en nydelig redemption arc og noen episke sanger!
Verste: Ashley Williams fra Mass Effect-trilogien
Det finnes også kompanjonger som ikke tilfører noe positivt verken til historien eller spillopplevelsen. I stedet er de irriterende, i veien og skaper dårlig stemning. Jeg er helt enig med Lasse i at Lydia i The Elder Scrolls V: Skyrim er langt oppe på den listen, men helt øverst for min del er nok Ashley Williams i Mass Effect-trilogien. I Mass Effect er en stor del av plottet at man skal reise rundt å bygge broer og danne diplomatiske bånd til utenomjordiske raser. Og Ashley, hun er altså så hinsides all fornuft skeptisk til disse andre rasene. Hun har ikke et godt ord å si om noen av dem, tvert imot. I hennes øyne er de alle sammen upålitelige og uintelligente, og hun sammenligner dem gjerne med dyr. Så Ashley får sjeldent være med min Shepard på oppdrag. Min Shepard sin bestevenn er tross alt en turian, og kjæresten en asari.
Uhederlig omtale:
Jeg vet ikke egentlig om babyen (eller strengt tatt fosteret), man må gå rundt med i Death Stranding kan regnes som en kompanjong, men jeg velger å nevne den. Altså, jeg har bare én ting å si og det er NEI!
TIPS: Lån bøker, tegneserier og spill fra Dragon Age-universet her.
TIPS: Lån bøker og spill fra Mass Effect-universet her.
LENE
LENE: Snubler over snåle skatter i Switch-butikken, gjerne med sankemekanikker, dyreklapping, okulte vibber og litt for mange hattevalg.
Beste: Dogmeat fra Fallout 4
De verste kompanjongene i spill er ubrukelige i kamp, estetisk ulekre og har en håndfull med kommentarer som blir repetert irriterende ofte. Dogmeat fra Fallout 4 er stikk motsatt, og derfor den beste å ha ved sin side i apokalypsen. Som hund kan han ikke snakke, og med status som essensiell for spillet kan han heller ikke dø. Best av alt: du kan kle på han sveisebriller, hjelm, halsbånd/halstørkle og rustning.
Dogmeat minner meg om memen “jeg elsker når hunder prøver å hjelpe med en oppgave, men oppgaven krever ingen hunder, så de bare står foran deg og ser alvorlige ut”. Det er akkurat denne vibben Dogmeat tar med til spillopplevelsen også, og er en eksepsjonelt flink bisk mens han utfører tjenesten.
Verste: Baby Mario (Yoshi Touch & Go på Nintendo DS)
Å bli påtvunget en baby som reisefølge kan være en fin opplevelse, hvis vi skal tro på Mandalorian-serien, men det er kanskje også en av ytterst få eksempler på et spedbarn som ikke bare er en sinke. Selv ikke spillkjendisen Mario har særlig han bidrar med som baby i Yoshi Touch & Go på Nintendo DS. I hvert nivå av spillet blir han kidnappet og faller fra himmelen med tre ballonger hengende fra bleien. Spilleren tegner skyer som flyter Baby Mario bort fra ting som vil sprekke ballongene, og Yoshi løper på bakken, klar til å fange babyen når han lander. Blir Baby Mario truffet, gråter han av sine lungers fulle kraft, og gjør ellers ingenting utover å falle i sneglefart. Personlig tror jeg ikke det kan finnes en verre kompanjong enn en flyvende, høylytt prevensjonsreklame.
TIPS: Lån bøker om overlevelsesteknikk her, og bøker om hundehold her.
TIPS: Lån bøker om prevensjon og fødselskontroll her, og bøker om spedbarn her.
GRIM
GRIM: Liker best konkurransespill med gode venner. "Vi leker ikke spill."
Mulig jeg jukser litt, men jeg har ingen “beste” eller “verste” kompanjong. En kompanjong skal ideelt sett være noen jeg bryr meg om, noen jeg har lyst til å ha med min side når jeg spiller. Og dem finnes det ofte mange av. Noen av mine favorittspill handler om forskjellige karakterer som er nødt til å jobbe sammen for å klare å overkomme utfordringer. Ofte så er dette spill hvor jeg kontrollerer alle kompanjongene, som for eksempel Commandos, Desperados, og Shadow Tactics: Blades of the Shogun. Her er det et bredt galleri av karakterer som utfyller hverandre på mange gøye og spennende måter.
Dessverre kommer jeg fra en tid hvor stifinning i spill ikke var... veldig god. Så de kompanjongene jeg har mest erfaring med, har en tendens til å gjøre enhver interaksjon med spillet i sin helhet føles som en prøvelse. En av de første, og tydeligvis mest minneverdige, er Boris fra Goldeneye 64. Og, noen av dere vil kanskje spørre: Er han egentlig en kompanjong? Om jeg er nødt til å holde en NPC i live, og bringe dem fra punkt A til punkt B på et kart, så er han en kompanjong i mine øyne. Og han beveger seg så sakte, prøver å løpe vekk fra deg, også har han en utrolig teft for å stille seg mellom deg og fiendene, så han blir enten skutt av deg selv eller fiendene – begge to alternativene gir deg en game over skjerm og du må gjøre hele brettet på nytt igjen.
TIPS: Lån bøker om krigføring her, og bøker om ledelse her.
MARIUS
MARIUS: En gamer som ser etter en genuin aha-opplevelse i alle spill han utforsker.
Beste: Pikachu- Pokemon Yellow: En kompanjong gjennom tykt og tynt!
Pikachu i Pokemon Yellow ligger nært mitt hjerte og det stammer nok fra når jeg spilte dette spillet som en wee lad. Elsket at Pikachu følger etter deg overalt, at du kan interagere med Pikachu og mens reisen din fortsetter, utvikles og ditt bånd til din kjære sidekick!
Dorian- Dragon Age: Inquisition: For obvious reasons (<3)
Muligheten for å lage en romanse mellom din karakter og Dorian fra Dragon Age: Inquisition, er nok i mine øyne for alltid en grunn til at jeg kommer tilbake til spillet. Det gjorde inntrykk for å si det sånn! If you know, you know etc.
Verste: Navi - (HEY!) Legend of (LISTEN!) Zelda: Ocarina (HEY!) of (LISTEN!) Time (HEY! LISTEN!)
Navi fra the Legend of Zelda-serien, må dessverre (ufortjent?) være min verste sidekick/bikarakter. Navi dukker alltid opp når man minst trenger det/forstyrrer din ferd litt for mye til at det er hensiktsmessig synes jeg. Er lov å være uenig, men ja Navi slår de fleste med sin masing og lydene den uttrykker på generell basis.
TIPS: Lån tegneserier, notehefter, sakprosa og spill satt til the Legend of Zelda-universet her.