Sheriff of Nottingham

Ingenting føles bedre enn å lyve til vennene sine. Under kontrollerte forhold selvfølgelig, som når du lar dem tro at du bare har rent mel/ren ost i posen. Du er en ærlig og redelig handelskvinne som skal selge ost på markedet! 4 oster er det jeg har i posen, jeg lover! Din venninne som du snakker til sitter nå med denne posen i hendene sine og vurderer om hun skal åpne posen din for å se. Om hun åpner den, da er det over, da vil hun se at her har du en armbrøst, to høner og et brød.

En sannhet med modifikasjoner. Alternative fakta.

Din venninne har i denne runden rolle som Sheriff of Nottingham, sheriffen er ute etter å ta løgnere som deg, men om hun åpner posen til en ærlig handelskvinne, da må hun betale erstatningskrav til henne. En ikke ubetydelig sum med penger. Men om det er kontraband i posen, eller noe annet enn hva du sier at det er, ja da er det du som må betale sheriffen penger. Ikke bare det, men sheriffen konfiskerer salgsvarene dine og du ender opp med ingenting å vise til, annet enn en enda tommere gullpung enn hva du startet med. Og nå sitter hun altså med denne posen i hendene sine og vurderer om hun skal åpne den for å se.

Så hører du fra andre siden av bordet en av venninnene dine si “Jeg gir deg 5 gull for å åpne posen hennes!” Sheriffens blikk møter henne, og ene øyenbrynet hever seg og hun sier “Jasså?”, og hun snur seg tilbake til deg med ett djevelsk blikk som ikke var der fra før. “Hva betaler du meg for å ikke åpne posen din?”. Febrilsk prøver du å først komme over sviket fra andre siden av bordet, for så å regne på hvor mye du vil tjene på å selge brødet, armbrøsten og høn..  *POPP*

Lyden at knappen som åpner posen din går gjennom rommet, kort etterfulgt av latteren til dine medspillere, kort etterfulgt av erkjennelsen om at det nå er for sent å si noe. Du brukte for lang tid på å finne ett godt svar til å overbevise Sheriffen. Hun så gjennom bløffen din, åpnet posen og fikk pengene fra “venninnen” din som sitter på andre siden av bordet, og nå tar hun ut kort etter kort som ikke er ost. Det blir 4 gull å betale for armbrøsten, 2 for hver av hønsene, og ett for brødet. Rett i lommen på sheriffen.

#denfølelsen

Dette er essensen av Sheriff of Nottingham. Alle spillere spiller som handelsfolk som skal selge forskjellige ting på markedet, men for å gjøre det, må de komme seg forbi sheriffen. Alle putter kortene med salgsvarene sine i en pose, og gir dem til sheriffen for inspeksjon. Man må si hvor mange kort det er i posen, og alle kortene må være av samme type - om de skal bli godkjent av sheriffen. Enten oster, brød, epler, eller høner. Om det er noe annet i posen enn hva du sier at det er, og sheriffen åpner den, da må man betale. Om det derimot er hva du sier det er, så må sheriffen betale deg tilbake for sin mistanke. Men man kan også bestikke sheriffen til å ikke se i posen sin, eller til å se i andre sine poser, og da har man det gående. Etter sheriffen har sett, eller ikke sett, i posen til de andre handelsfolkene, da skal alle vise hva som var i posene sine, og sette dem opp i butikken sin på markedet - slik at alle ser hvem som løy og hvem som ikke løy. Etter dette steget, går sheriff-rollen videre til neste spiller, og det er en ny person sin tur til å bedømme om de skal se i posene eller ikke. Nå kan den nye sheriffen bruke kunnskapen fra forrige runde om hvem som løy og hvem som snakket sant til å bedømme hvilke spillere sine poser de skal åpne, og argumentene begynner på nytt: “Du ser jo at hun har allerede lurt den forrige sheriffen, og nå har hun masse kontraband i butikken sin allerede! En gang løgner, alltid løgner!” sier den ene, “Jeg løy kanskje forrige runde, men jeg ville jo aldri gjort det to ganger på rad! Det er alt for risikabelt!”.

Så, hvilken av vennene dine ville du klart å snike forbi kontraband?!

Hvem stoler ikke på deg?