Hopp til hovedinnhold

Året uten sommer

Året var 1816, året som for ettertiden kom til å bli kjent som "Året uten sommer" og sommeren som inspirerte både Frankenstein, The Vampyre og flere andre historiske verk.

Maleri av vulkan: William Turner (1817). Tekst og illustrasjoner av bibliotekets ungdomsformidler Judit-Mari Forthun.

Vulkanutbruddet

Våren gjorde sin anmarsj med haglskur og tordenskyer over England. Utbrudd fra vulkanen Mount Tambora vinteren før, la en sky av støv over Europa og farget himmelen i en urovekkende og dødelig rød.

Når våren ikke viste tegn til bedring, bestemte en gruppe utstøtte fra Londons overklasse seg for å forlate byen i håp om grønnere sletter på det europeiske fastlandet. Uvitende om sommerens utsikter startet den forventningsfulle reisen med destinasjon Genèvesjøen, Sveits. Året var 1816, året som for ettertiden kom til å bli kjent som "Året uten sommer" og sommeren som inspirerte både Frankenstein, The Vampyre og flere andre historiske verk.

Det unge reisefølget

Reisefølget bestod av 18 år gamle Mary Godwin, hennes jevngamle stesøster Claire Clermont, den 23 år gamle poeten og kjæresten til Mary; Percy Shelly og deres 4 måneder gamle baby.

Det var ikke første gang de krysset den engelske kanal sammen, to år tidligere var de på rømmen gjennom Frankrike og Sveits. Den gangen for å slippe unna Percys kone Harriett og deres foreldres vrede over det utenomekteskapelige forholdet.

Denne gangen med noe forskjellige motiv. Mary og Percy slet med depresjon over tapet på sin førstefødte datter, og konfliktene forholdet deres hadde skapt i familien. Claire, som hadde planlagt turen, hadde hatt et forhold til den ti år eldre kjendisen og poeten Lord Byron, hun så på turen som en mulighet til å treffe ham igjen.

Lord Byron leide en villa i Sveits sammen med sin personlige lege, den nyutdannede og 20 år gamle John Polidori. Byron som nylig hadde lagt bak seg en skandaløs skilsmisse i England, hadde gjort det klart at forholdet med Claire var over. Det var på grunn av nysgjerrigheten til den fritenkende poeten Percy at han godtok å ta imot dem.

Spøkelseshistorier

De unge rebellene fant raskt tonen, men siden været ikke bedret seg ble de tvunget til å tilbringe mesteparten av tiden inne.

Inspirert av den dystre tilværelsen lot de seg fascinere av det mørke og makabre. Natt gled inn i dag mens de leste spøkelseshistorier, filosoferte og diskuterte under blafrende stearinlys og tordenskyer. 

Inspirert av den dystre tilværelsen lot de seg fascinere av det mørke og makabre. Forthun

Veddemålet

Dager ble til uker, og da de til slutt gikk tom for underholdning foreslo Byron et veddemål om hvem som kunne skrive den beste spøkelseshistorien.

Polidori, inspirert av Byrons fortellinger om udødelige skapninger som livnærte seg av menneskeblod, satte straks i gang å skrive. Mary derimot slet med å finne en karakter til fortellingen sin. Hver morgen gruet hun seg til å møte gravende spørsmål om hvor langt hun var kommet. Men Mary var ikke fremmed for det mørke og morbide, til tross for sin unge alder. Moren og datterens tidlige død hadde påvirket henne dypt. Som barn hadde hun fordypet seg i Brødrene Grimms eventyr, som på denne tiden var langt mer blodige og skrekkinngytende enn i dag. På sine reiser hadde hun også observert menneskers grusomheter mot hverandre gjennom både den franske revolusjonen og Europas hungersnød. Alt dette skulle Mary finne inspirasjon fra i fortellingen sin.

 

En levende død

I nattens mørke satt Mary i stillhet og lyttet til de andres diskusjoner om hvorvidt de døde kunne gjenoppstå.

Johns medisinske innspill minnet henne på elektriske eksperimenter som kunne gjenlive døde dyr. I lys av lynet som blinket gjennom vinduet fikk Mary en visjon: En mann som knelte ved siden av skapelsen sin; et lik koblet til en maskin, en finger som plutselig beveget på seg. En levende død, som hun senere kom til å døpe “The Creature”. Mary satt i gang å skrive den første korte historien om Frankenstein.

 

Horrror-sjangeren revolusjonert

Både John og Mary kom til å fortsette å utarbeide spøkelseshistoriene sine de neste årene. Fortellingene de startet på denne sommeren kom til å revolusjonere horror-sjangeren.

The Vampyre av John Polidory, inspirert både av Byrons korte fortelling og væremåte, er sett på som stamfaren til Vampyr-romanen. Frankenstein har lenge blitt hedret som den første sience fiction romanen, og både filmatisert og dramatisert utallige ganger. Dessverre gikk det ikke like godt for de unge menneskene som tilbrakte sommeren sammen i 1816. Død og tragedie hjemsøkte dem alle. John, Percy og deres sønn William døde bare noen år senere. Byron gjengjeldte aldri Claires følelser, men gav henne en datter som han senere også tok fra henne. Mary kom til å miste tre barn og sørget over dem resten av livet. Et liv hun levde tilbaketrukket med sin eneste gjenlevende sønn Percy, bøkene og skrivingen.



 Se utstilling om "Året uten sommer" på UROM i oktober 2023.