Fabelprosa

av Helene Sahlsten-Jensen — sist endret 2021-09-14T08:36:33+01:00
Fantastisk litteratur kan være så mangt, og det er ikke begrenset til en enkelt sjanger. Men vi kaller alt for fabelprosa, et navn som Bing & Bringsværd kom opp med for å samle alle sjangrene under ett.

Science Fiction

Science fiction er blitt definert som «Fantasirike romaner og historier sentrert om en eller annen påstått, ofte utrolig, vitenskapelig nyvinning». (Webster’s New World Dictionary, 1959) Senere er dette blitt tydeliggjort med at den vitenskapelige eller samfunnsmessige nyvinningen skal være et grunnleggende element i samfunnet som beskrives, ellers vil det bare være «Cowboy og indianere med strålepistoler».

 Noen viktige før 1900:

 Mellom 1900 og 1960:

  • Aldous Huxley: Vidunderlige nye verden (1932)
  • Edwin Balmer: Når klodene sprenges (1933)
  • Karel Čapek: Salamanderkrigen (1936)
  • Karin Boye: Kallocain (1940)
  • Robert A. Heinlein: Det hendte i morgen (1941)
  • George Orwell: 1984 (1949)
  • Isaac Asimov: Jeg, robot (1950)

Science fiction etter 1960:

 Norsk science fiction:

Dystopier

Allerede i 1516 utga Thomas More romanen «Utopia», en drømmeaktig beskrivelse av et framtidssamfunn som har utviklet seg til alles beste. En dystopi er det diametralt motsatte: Et samfunn der utviklingen er på alle måter negativ. Dystopier har oftest som motiv negative (marerittaktige, foruroligende, nedtrykkende, skremmende) samfunn som er vrengebilder av, eller advarsler mot, samfunnsmessige utviklinger i forfatterens samtid.

Noen få dystopiske filmer det er verdt å få med seg:

  • Metropolis
  • Soylent green
  • Blade runner
  • Gattaca
  • The Book of Eli

Fantasy

Mens endringene i Science Fiction er vitenskapelig begrunnet, er Fantasy overnaturlig og magisk. Magien kan gi seg uttrykk i magiske vesen som vampyrer, troll og enhjørninger, eller at personer i samfunnet utøver magi. Igjen må det overnaturlige spille en vesentlig rolle i samfunnet og historien; det er ikke nok med rytterscener på enhjørninger i stedet for hester. Fantasy kan deles inn i flere undersjangere.

Reise mellom verdener

En eller flere personer fra vår dagligdagse verden reiser ved hjelp av magi til en annen verden. Som regel får de et oppdrag der.

  • Lewis Carroll: Alice i Eventyrland (1865)
  • J.M Barrie: Peter Pan (1911)
  • C.S. Lewis: Narnia-serien (1950-1956)
  • Susan Cooper: Mørket kommer (1965-1977)
  • Stephen Donaldson: Krøniken om Thomas Covenant den vantro (1977-2013)
  • Cornelia Funke: Blekkhjerte (2003-2008)
  • Yngve Frøyen: Landet bak døra (2003-2011)
  • Siri Fjellvang Tobiassen: I Evigendt (2009-2011)
  • Tone Almhjell: Vindeltorn (2013)
  • Siri Pettersen: Råta (2014)

Høy fantasy

Finner sted i en alternativ og gjennomgående magisk verden.

Urban fantasy

Finner sted i vår hverdagslige verden, men med viktige magiske elementer. Ofte finner handlingen sted i en større by, oftest i nå-tid.

Mørk fantasy

Fantasy med elementer fra skrekklitteratur. Ofte glidende overgang til gotiske romaner

Humoristisk fantasy

Fantasy har lett for å ta seg selv forferdelig alvorlig. Det finnes gode unntak.

 

Kontrafaktisk litteratur

Litteratur der det allerede på tidspunktet da boka ble skrevet er tydelig at det ble ikke slik. For eksempel bøker om at Tyskland gikk vinnende ut av andre verdenskrig, Norge fremdeles er i union med Sverige på 1920 tallet, eller at en jødisk stat ble opprettet i Alaska.

Fagbok om emnet:

Øystein Sørensen: Historien om det som ikke skjedde : kontrafaktisk historie (2004)

 

Gotiske romaner

Gotiske romaner, på engelsk «gothic novels», er en litterær sjanger som tilhører romantikken og har alltid stått sterkt i Storbritannia hvor den begynte med The Castle of Otranto (1764) av Horace Walpole. Sjangerens etterfølger er moderne skrekklitteratur – såkalte «nygotiske romaner» – som har ført til at ordet «gotisk» har kommet til å bety mørkt, forskrekkelig og gruoppvekkende. Gotiske romaner kjennetegnes av en fascinasjon for alt mystisk, mytisk og middelaldersk. Bøkene tar for seg tilværelsens gode og onde krefter, mørke makter, det overnaturlige, og er henlagt til storslåtte slott og ruiner i ville, øde landskaper.