Nærmere høst

Året er 1942. Ilse er 15 og 1/2 år. Hun har røde lepper og sommerkjole, et hjerte som brenner for Herman, og hun er jøde.

Portforbud, flyalarmer og rasjoneringskort, likevel virker livet å gå sin gang på Grünerløkka. Ilse krangler med moren, lillesøsteren tegner, og Sonja, den eldste av de tre søstrene drømmer om å sy kostymer for teateret. Nabogutten Herman har begynt i lære hos en kunstmaler. Men alle har de hemmeligheter for hverandre, og Herman sin hemmelighet er større enn noen andres.

Familien til Ilse er jøder, og troen på en hverdag i det okkuperte Norge falmer brått den dagen faren blir hentet av statspolitiet. Moren blir pålagt daglig meldeplikt, og pengene deres beslaglegges. Det livet de en gang levde er over. Men Ilse er ung og forelsket, og en dag snøen legger seg tar hun og Herman trikken til Kjelsås. De skal gå på ski i Maridalen, og de blir borte hele natten. Ilse gruer seg til å dra hjem. Hun vet hun fortjener å få kjeft. Men det er ingen som står klar for å kjefte på henne når hun kommer hjem. Det er ingen der i det hele tatt. Døren er låst og nå er også moren og søstrene borte.

26. november 1942 ble 532 jøder deportert fra Oslo til Auschwitz, alle sammen hadde de drømmer, håp og et liv som ble frarøvet dem.

Nærmere høst er en sterk historie om hva som skjedde med norske jøder under krigen, det er også en vakker fortelling om håp, drømmer og mot. Om å miste og å våge. Boken gir et bilde på hvordan hverdagen var, og hvor utenkelig og urettferdig det var at denne hverdagen ble frarøvet så mange. Den skildrer også hvordan enkelpersoners innsats utgjorde en forskjell for mange menneskers skjebne, både på godt og vondt. En velskrevet og rørende debutbok av Marianne Kaurin.

Publisert 22.02.2013, sist endret 03.09.2013 - 13:06
Side-alternativer