Demens er tungt å oppleve både for den som blir dement og for venner og pårørende. Den demente får problemer med at livet endrer seg fordi hukommelse og andre evner svikter, mens de pårørende lider under at den de er glad i mister evnen til å kommunisere og leve som før. Mange demente blir boende hjemme i flere år og strevet med å få hverdagen til å fungere, tapper ofte familien for krefter.
Denne litteratursamlingen viser til skjønnlitteratur hvor demens er hovedtema. I tillegg er noen fagbøker omtalt og det finnes lenker til resten av fagbøkene som biblioteket har om emnet.
Romanen lar oss bli kjent med Alice og John Howland, forskerektepar ved et universitet i USA, og familien deres. Men først og fremst handler den om hvordan Alice Howlands liv tok en ny vending, da hun fikk diagnosen tidlig Alzheimer. Det starter med at hun ikke husker hvor hun er, mens hun er ute og jogger i nabolaget. Senere skjer andre små glipp som at et ord blir vekke fra hukommelsen under en forelesning og at hun ikke gjenkjenner folk hun har kjent lenge. Hun klarer ikke å holde forelesninger lenger så hun må si fra seg stillingen. Bortsett fra sykdommen som innsnevrer friheten hennes, har hun nå bare sin opptatte ektemann og voksne barn å leve for. Forfatteren har intervjuet medisinsk personale for å få en troverdig beskrivelse av sykdommens utvikling og det gjør boken spesielt interessant.
I denne boken blir vi kjent med Carl Sørensen, fra barndom til alderdom. Det meste av boken fortelles gjennom ham. Nå er han blitt gammel og dement og føler seg umyndiggjort, fordi sønnen har fått ham på pleiehjem. Språket begynner å svikte slik at han ikke klarer å si alt det han tenker på, bare kraft-uttrykkene kommer av seg selv. Carl ønsker å reise for å besøke konens grav, men nektes det, fordi sønnen og sykehjemmets ledelse frykter at det vil bli vanskelig å få ham med tilbake igjen. Siden han ikke får leve fritt, bestemmer han seg for å svinne hen, av egen viljestyrke. Boken er skrevet med innlevelse.

Denne boken var lettest å lese, men på tross av den lykkelige slutten, så tar den ikke lettvint på emnet. Den handler om en lærer, Ellen, som bare 46 år gammel begynner å glemme viktige ting. I begynnelsen merker hun selv at noe forsvinner og at handlinger som før var enkle blir vanskelige å få til, men senere blir hun hjelpeløs. Det er mannen som forteller historien, sett i fortid, om livet med konen og om de voksne barna og deres reaksjoner. Det oppstår et sterkt savn i ham etter en annen voksen å dele livet med, når ektefellen ikke lenger kan kommunisere og han må bestemme seg for hvordan han skal hanskes med lengselen.

Her møter vi en familie som består av tre generasjoner med menn. Vi følger unggutten Sigurd, faren Einar og bestefaren Johan i løpet av kort tid. Det er Johan som begynner å få problemer med å holde orden på tankene. Minnene strømmer på ham, tanken på konen Inger som er død og på sønnen og sønnesønnen. Han har minner fra arbeidslivet som stadig veksler med nåtiden og han klarer ikke lenger å skjelne mellom drøm og virkelighet.

Dokumentarroman, svensk
Gjennom datteren møter vi moren som har vært bibliotekar, men som nå er rammet av Alzheimer. Hun blir glemsk og får problemer med å forstå og gjøre seg forstått på butikker og andre steder. Mor og datter ser ofte på bilder sammen. Fortiden kommer stadig tilbake, men de ser den ikke likt og samtalene blir vanskelige. Moren blir til slutt lagt inn på sykehjem, hvor vi følger henne til hun dør.
Dette er romanen om Elisabeth som merker at hun begynner å endre seg. Hun oppsøker leger og etter kort tid får hun Alzheimer-diagnosen. Boken handler om hennes tanker rundt det å miste grepet på tilværelsen og forholdet til ektemann og voksne barn. Den handler mye om følelsene som den Alzheimersyke har, om hvordan dagliglivet blir snudd på hodet, når man mister evnen til å skjelne mellom vanlige lyder eller glemmer å betale for varene på butikken.
Odveig Klyves bok er en diktsamling som kom i 2006. Den er formet som en lang tekst, hvor bare stor forbokstav viser til at ny setning begynner, for tegnsetting mangler gjennom hele diktet. Den handler om en 85 år gammel kvinne, som er dement og bor på sykehjem. Fortelleren er det voksne barnet hennes, antagelig en datter, og det veksler mellom datterens minner om moren og minner fra morens liv fortalt gjennom datteren.
Også danske
Pia Tafdrup valgte diktformen da hun skrev om demens i Tarkovskijs heste, som kom ut i 2006. Tittelen viser til filmskaperen Andrej Tarkovskij, og filmen ”Den ydterste dom” som forfatteren kommer tilbake til i noen av diktene. Her er det en kjær far som blir dement og vi følger utviklingen av sykdommen , mens det veksler med minner fra fortiden.
Novellen ”Bjørnen gikk over fjellet” av Alice Munro står på side 273-[320] i novellesamlingen Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap fra 2001. Den handler om Grant og Fiona som har vært gift i over 50 år. Nå har hun begynt å glemme og ikke finne ut av hvor hun er. Til slutt blir hun lagt inn på sykehjem, hvor hun blir kjent med en mann som er på korttidsopphold der. Novellens engelske tittel er ”The Bear Came over the Mountain”, og står i Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage : Stories.
På grunn av vinklingen, som mangler realisme om hvordan det er å leve med Alzheimer, kan Martin Suters bok Small World fra 2008 nevnes. Her utvikler en av hovedpersonene Alzheimer, men forfatteren finner opp en ukjent medisin som gir personen hukommelsen tilbake, for å få driv i handlingen.
Steen Steensen:
Beboerne : en dokumentar om livet på Lille Tøyen sykehjem. Den kom ut i 2006.
En journalist får avtale med ansatte og beboere på et sykehjem til å gå inn i sykehjemmets dagligliv og forteller om noen av beboerne. Vi møter forskjellige typer demens og det er en spennende bok, om hvordan helsetjenesten vurderer dementes behov for innleggelse og om de dementes liv før sykdommen tok fra dem styringen. Ved lesingen av de ansattes vurderinger, kan man få tips til bedre kommunikasjon med demente.

Birgitta Andersson har skrevet boken:
Så lenge jeg kan vil jeg fortelle; Agneta Ingberg om sitt liv med Alzheimers sykdom, 2008.
Den forteller om livet til en kvinne som er ansatt i kirken og har hatt en revmatisk lidelse i flere år. Plutselig kommer det til andre problemer som viser seg å være Alzheimer. Tanker om hvordan det føltes å få diagnosen og ikke minst fortelle om den til venner og bekjente, om å endre personlighet og miste gamle interesser og evner formidles gjennom venninnen B. Andersson. Bak i boken står en god innføring i demens for ufaglærte/legfolk. Denne finnes også som
lydbok.

Berit Degnæs:
Året med tusen dager.
En beretning fra forfatterens liv, om å finne en kjæreste i voksen alder og noen år senere miste ham til demenssykdommen Alzheimer. Små episoder fra dagliglivet som nok mange kan kjenne seg igjen i. Underbemanning på sykehjemmet medfører at pasientene må sitte og vente på hjelp til å ta en middagshvil og få dekket andre fysiske behov. Ektefellen til en annen pasient sier at ”han mister sin ektefelle litt hver dag”.
Sansehager for personer med demens
Denne filmen er beregnet på
fagfolk som arbeider med demente pasienter, men den er kort og grei og alle
som ønsker å vite hva det er, kan ha nytte av den. Den er delt opp i to deler,
en som heter utforming og har råd om hvem som bør ha ansvaret for
planlegging/utføring og vedlikehold. I bruksdelen er det gode tips til hva
som bør finnes i hagen, så som
sitteplasser for hvile og samling, bredden på
gangveier og om hvordan hagen kan brukes til opptrening etter skader og
vedlikehold av ferdigheter.
Filmen bygger på en bok fra 2007,
Sansehager for personer med demens
Først publisert: 22.05.2009
BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK5556 8500

Biblioteket i sosiale medier