Urfolk i litteraturen

Herrene sendte oss hit av Elin Anna Labba

Bággojohtin - tvangsflytting, er et ord som fikk sin opprinnelse i 1919 etter at norske og svenske myndigheter inngikk avtale om å redusere forflytning av reinflokker over grensen. Utmarka på norsk side skulle ikke lenger kunne benyttes av de nomadiske samene. Resultatet var at et stort antall samiske familier med reinflokker ble flyttet til svensk side, og dermed mistet de tilgang beiteområder i Norge i sommerhalvåret. Samiske Elin Anna Labba, som selv tilhører en familie som ble tvangsflyttet, har på bakgrunn av intervjuer og et omfattende kildemateriale dokumentert påkjenningene som ble påført dem som endte på den svenske siden av grensen, og de som ble etterlatt hos slekt i Norge.

Omtalen er utarbeidet av BS.

Og sånn blei det av Maren Uthaug

Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord - bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku.

Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar - for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå.

«Og sånn blei det» er ei barndomserindring om å bli trekt opp med rota. Med sitt sedvanlege skråblikk og glimt i auget fortel Maren Uthaug om familieløyndommar, overtru og forboden kjærleik. Til norsk ved Ingvild Holvik.

Omtalen er utarbeidet av Samlaget.

Derfor må du vite at jeg er same av Ella Marie Hætta Isaksen

Gjennom å utforske sin egen historie fant Ella Marie Hætta Isaksen ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem - om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.

Omtalen er utarbeidet av Cappelen Damm.

Stemmer fra Sápmi av Patricia Fjellberg og Malin Nord (red.)

Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

Stemmer fra Sápmi er en samling av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok - tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. Stemmer fra Sápmi er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

Omtalen er utarbeidet av Pax forlag.

Et land av snø og aske av Petra Rautiainen

1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland - en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten. Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen.

Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag. Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste - og også etter krigen.

Omtalen er utarbeidet av Gyldendal forlag.

Braiding sweetgrass av Robin Wall Kimmerer

The author, as a Potawatomi woman, learned from elders, family, and history that the Potawatomi, as well as a majority of other indigenous cultures, to consider plants and animals to be our oldest teachers. The awakening of a wider ecological consciousness requires the acknowledgement and celebration of our reciprocal relationship with the world. Once we begin to listen for the languages of other beings, we can begin to understand the innumerable life-giving gifts the world provides us and learn to offer our thanks, our care, and our own gifts in return.

Engelsk bok. Omtalen utarbeidet av Milkweed editions. 

Indre Kriger av Joseph Zárate

Joseph Zárates imponerende dokumentarverk tar tre av Perus mest verdifulle naturressurser - gull, tre og olje - og avslører hvilken tragedie, vold og korrupsjon som er viklet inn i utvinningen av dem. Men han trekker oss også inn i den rike, overraskende verdenen til Perus urbefolkning, lokale helter, eldgamle skikker og lidenskapelige unge miljøforkjempere. Boken gir innblikk i kulturene som lever i det forsvinnende Amazonas, og er en mektig, sjokkerende avsløring av industrien som ødelegger denne delen av verden.

Omtalen er utarbeidet av BS. 

Tanker om et tapt språk av Marie Konstanse Skogstad

Diktene i denne boka er klare og rene i formen, men lodder dypt i jakten på en kvensk identitet som har gått tapt. Forfatteren leter i minner, ord, gjenstander og tradisjoner, så vel som i fornorskningsprosesser, fortielse og skam: Hva er det kvenske, hvorfor har så mye av det blitt borte, hva finnes fortsatt og hva kan gis nytt liv? Diktene er på norsk, men prøver seg også fram i det kvenske språket. I tillegg til diktene inneholder boka nydelige fotografier, de fleste tatt av forfatteren selv. 

Omtale utarbeidet av Ruija forlag.

Zulejkha åpner øynene av Guzel Jakhina

Zulejkha lever som tatarkvinner har gjort før henne i hundrevis av år: Morgen til kveld slaver hun for ektemannen og den blinde svigermora som hun bare kaller Gammelheksa. Begge holder Zulejkha ansvarlig for at hun aldri har gitt dem noen mannlig arving, bare født fire jenter som døde da de var små. Men de kan ikke stoppe moderniteten - i form av den nye kommunistmakta - fra å innta landsbyen. Når mannen motsetter seg tvangskollektivisering, blir han skutt på stedet, mens Zulejkha sendes til Sibir. Med det starter en beretning om overlevelse, sult og iskalde vintre, men også en fortelling om frigjøring, fornyelse og menneskelig styrke - og om to sjeler som finner hverandre under nærmest umulige betingelser.

Kniven i ilden av Ingeborg Arvola

Kniven i ilden er en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.

Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.

Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.

Omtalen er utarbeidet av Cappelen Damm.