I brutale regimer der forsøk på ytringsfrihet blir kneblet, er poeter noen av de mest utsatte. Altfor ofte blir de forfulgt, fengslet eller drept for sitt virke som poeter og forsvarere av det frie ord. Hva er det ved poesien som gjør at diktatorer og regimer slår så hardt ned på den? Kan poesiens evne til å få frem budskap og følelser som mange deler til og med bidra til folkeopprør og revolusjon? Vi undersøker hvorfor akkurat poesien har så sterk kraft, hva det vil si å bli forfulgt for bøkene sine, og hva poesien kan gi oss i krisetider.  

Med: Wesam Almadani og Gunel Movlud. Samtalen ledes av Eira Søyseth.   

Gunel Movlud er poet, forfatter, oversetter og journalist fra Aserbajdsjan. Hun kom til Norge i 2016 som Fribyforfatter i Levanger, men har siden 2022 bodd i Trondheim. Movlud har publisert to romaner på norsk, og er opptatt av feminisme, politikk og flyktninger. 

Wesam Almadani er en palestinsk-norsk ICORN-forfatter og aktivist, anerkjent for sitt litterære arbeid og engasjement for menneskerettigheter. Almadani har utgitt én roman og to diktsamlinger, i tillegg til å ha bidratt til seks samarbeidsprosjekter med andre forfattere. Verkene har blitt oversatt til flere språk, blant annet engelsk, norsk, svensk, hebraisk og italiensk. Med et sterkt fokus på krig, palestinske rettigheter, LHBTQ+-spørsmål og kvinners rettigheter, har Almadani etablert seg som en betydningsfull stemme innen disse temaene. 

Eira Søyseth er poet og gjendikter, født og bosatt i Bergen. Hun har tidligere gjendiktet Mette Moestrups Til den skjønneste (2020) og har master i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen. Farget flekket nå (2022) var den første diktutgivelsen hennes. Hun er også redaktør for poesitidsskriftet og arrangementsserien Blekk.

Foto Wesam Almadani: Ali Hamza

Foto Gunel Movlud: Privat 

Foto Eira Søyseth: Johanne Karlsrud