Hopp til hovedinnhold

Anton og andre uhell

av Lene Olszeth sist endret 2021-09-09T18:05:46+01:00
En feelgood-fortelling som underholder samtidig som den åpner opp for refleksjon.
Gudrun Skretting

Anton og andre uhell

Aschehoug, 2016
978-82-03-25986-9
barn

I denne boken finner Anton ut at han var et uhell, en rift i gummien – en erkjennelse som setter verdenssynet hans på hodet. Bestevenninnen Ine synes ikke det er så farlig, for hun er prøverørsbarn. Og den tredje i kløveret, Ole, er... litt annerledes. Disse tre kommer fra helt forskjellige hjem som speiler moderne familier: Anton bor med pappa i en litt skitten leilighet som lukter pizza og sure sokker. Ine bor i et plettfritt hjem med to arbeidende foreldre og masse helsekost. Hos Ole er gjester alltid hjertelig velkommen, det er fri flyt av hjemmebakte boller og klemmes konstant.

Men det er sprekker i grunnmuren på fasaden til Ines hjem. Ine forsøker å unngå dette ved å lage litt romantikk og griper ukesmagasinene fatt, mens Anton har konkludert at pappa er deprimert, og derfor trenger dame. De gjør sitt beste for å snekre sammen en kontaktannonse som Anton henger opp på matbutikken. Uheldigvis har pappaen samtidig laget en annonse for å selge flere hyttetoaletter. Når kontaktsøkende damer så ringer, følger hysterisk morsomme telefonsamtaler der det snakkes om behov, kapasitet, hvor luktfritt det trenger å være, og hvor lang slange man kan tilby.

Det er en ganske tradisjonell fortelling, med barn som forsøker å redde dumme voksne, men ender opp med å skape større problemer for seg selv, med en hovedperson som skjønner mindre enn det vi som lesere gjør. Den klarer å balansere temaer som vennskap, identitet og det å ha et meningsfylt liv mot toaletthumor og miskommunikasjon, med rom for naitivitet, følelser og forvirring som ofte følger med det å være 12 år. En feelgood-fortelling som underholder samtidig som den åpner opp for refleksjon. 

Anton Albertsen kommer tilbake i bok to, hvor han nå er 13 år og skal begynne på ungdomsskolen. Her er masse referanser til flokklivet og survival of the fittest, og Anton prøver å gli ubemerket inn. Den gang ei! Anton ender opp med å drite ut læreren, noe de kule guttene oppfatter som at han er en av dem. Dette er en illusjon Anton desperat prøver å holde ved like, som ikke er så lett når barndomsvennen Ole konstant går rundt og snakker om sopp. Han bestemmer seg for å hjelpe Ole med å bli kul, men det går kanskje ikke helt som han hadde tenkt. En morsom og sjarmerende bok som har korte, lettleste kapitler som beskriver overgangen til ungdomsskolen på en treffende måte.