Månedens klassiker
Av: Joanna Pacula, Robin Van de Walle og Hanne Rømsing Sæverås.
På biblioteket formidler vi litteratur daglig, med stort fokus på nye utgivelser. Men mange bøker fortjener å bli lest på nytt og løftet frem. I et essay publisert i 1986 i The New York Review of Books nevnte forfatter Italo Calvino 14 grunner til å lese litteraturens store klassikere. Ett av argumentene hans var at «en klassiker er en bok som aldri er ferdig med å si hva den har å si».
Vi tror mange har lyst til å lese noen av de store klassikerne i verdenslitteraturen, men at det ofte mangler tid og en god anledning.
Vi ønsker å hjelpe deg med å finne inngangen, ved å skape en stimulerende arrangementsserie rundt utvalgte verk.
Prosessen av Franz Kafka - april 2024
Månedens klassiker i april er Prosessen av Franz Kafka. Les klassikeren med oss og følg klassiker-programmet!
Hør vår podkast om Prosessen
I denne episoden av Månedens Klassiker har vi invitert Sissel Lægreid, professor emerita i tysk litteratur, for å snakke om livet til Franz Kafka og hans store verk, Prosessen, utgitt etter forfatterens død.
Joanna Pacula sin introduksjon til Prosessen
En eller annen måtte ha ført falsk vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.
En av definisjonene på et klassisk litterært verk er at det sprer seg utover bokens grenser. Man trenger dermed ikke å ha lest Franz Kafkas Prosessen for å forstå hva uttrykket «kafkask stemning» refererer til — nemlig de absurde, umenneskelige og uforståelige aspektene ved byråkratiske prosesser. Men når man åpner boken og følger Josef K. gjennom mørke korridorer, uendelige trappeganger og meningsløse forsøk på å frigjøre seg selv, blir den kafkaske stemningen enda mer brutal. Den første setningen jeg skrev etter å ha lest ferdig boken var: “Dette er en bok uten kjærlighet”. Med det mener jeg ikke bare en mangel på romantiske relasjoner som motiv i boken, men at alle relasjoner i Prosessen er fullstendig tomme for medmenneskelig varme. Sjelden leser man et narrativ hvor ingen av karakterene vil hverandre godt. I tillegg er personene i denne boken tegnet opp uten særlig psykologisk dybde — følelsene deres virker frosne eller ikke-eksisterende. Dette kan fungere som en personifisering av systemet som hovedkarakteren, uten å lykkes, forsøker å bekjempe. «Som en hund» er det siste, skremmende utsagnet til Josef K.
I den berømte åpningsscenen våkner Josef K. og oppdager at hans veletablerte morgenrutine er snudd på hodet. Istedenfor å få servert frokost av sin vertinne, fru Grubach, møter han to ukjente menn som har kommet for å arrestere ham. Josef K. blir avhørt, uten å få vite hva han egentlig er arrestert for. Hverken han eller leseren får noensinne vite hva anklagen mot Josef K. er. Men til slutt aksepterer han den brutale skjebnen som venter ham.
Selv om Josef K. arresteres allerede i den første scenen i boken, blir han aldri stengt inne i et fysisk fengsel. Han får lov til å fortsette som før, men i den provisoriske friheten ligger bokens store tragedie. Josef K. klarer nemlig ikke å fortsette som om ingenting har skjedd. Eksistensen hans blir stadig mer meningsløs og preget av voksende uro. Han må sttille opp på rettens kontorer, som ligger på loft i fattige strøk. Han møter mennesker som gir ham råd men som er like kryptiske som saken mot ham, og ingen av rådene virker særlig genuine. Hans første møte med retten er en fullstendig farse, og det blir ikke bedre etter dette. Takket være onkelen sin får Josef K. til og med en advokat, som i utgangspunktet virker ivrig etter å bidra i saken. Men det viser seg etter hvert at hans eneste bidrag er en rekke endeløse monologer om rettens komplekse hierarkier og vaner.
En eller annen måtte ha ført falsk vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt. Prosessen
Josef K. vil ikke gi seg. I de første kapitlene prøver han gang på gang å finne en vei ut av den uforståelige situasjonen han har havnet i. Men litt etter litt blir han overveldet av rettens allestedsnærværelse og dens systematiske og uforståelige byråkratiske ondskap. Alle mennesker han møter viser seg på en eller annen måte å være en del av det mystiske rettssystemet. Til slutt finnes det ingen vei ut.
Hvis Prosessen skulle representeres arkitektonisk, ville den nok ha vært et brutalistisk og grått bylandskap med trange gater og labyrinter av trapper som ikke leder noe sted, men skaper en klaustrofobisk atmosfære av ubehag som man kan ikke rømme fra. Med andre ord: et mareritt.
Prosessen er boken som aldri slutter å by på nye lesninger. Susan Sontag skrev i Against Interpretation and Other Essays at Kafka “attracted interpreters like leeches”. Det viser hvor stor påvirkning boken har hatt på generasjoner av lesere.
Kafka var en tyskspråklig jøde bosatt i Praha, og tilhørte dermed både en språklig og en religiøs minoritet. Det vi vet om livet hans kommer fra hans mange dagbøker og brev. Her skriver han blant annet om ulykkelig kjærlighet og hvor usikker han er på sitt eget talent, og over disse skriftene faller skyggen av en autoritær farsfigur. Fordi han jobbet som jurist i et forsikringsselskap, var skrivetiden begrenset til kveldene og nettene.
Franz Kafka døde av tuberkulose i 1924, bare 40 år gammel og fikk aldri selv være med å redigere Prosessen. Etter Kafkas død ble skriftene hans overlatt til hans gode venn Max Brod som forfatteren i sitt testamente instruerte om å destruere alle tekstene han hadde skrevet. Men Brod oppfylte ikke vennens siste ønske, og det er altså takket være ham at vi får leve oss inn i den uforståelige og grusomme prosessen mot Josef K.
Lesesirkel 24. april
Mørkets venstre hånd av Ursula Le Guin - mars 2024
Hør vår podkast om Mørkets venstre hånd
I denne episoden snakker bibliotekets formidler Hanne Rømsing Sæverås om boken med Ingvil Hellstrand, førsteamanuensis i tverrfaglig kjønnsforskning og spesialist innen fremtidsfortellinger.
Hamlet av William Shakespeare - februar 2024
Det finnes enkelte verk i verdenslitteraturen som er såpass kjente at det kan være vanskelig å skjønne hva de egentlig handler om. Shakespeares Hamlet er et slikt verk. Hvordan kan vi egentlig forstå dette stykket? Hva har historien om den danske prinsen å si til oss i dag?
Robin Van de Walle sin introduksjon til Hamlet
Det finst enkelte verk i verdslitteraturen som er såpass kjent, at det kan vere vanskeleg å skjønne kva dei eigentleg handlar om.
Hamlet av Shakespeare er eit slikt verk: Vi kan alle sjå for oss scena der prinsen held i hovudskallen og sukkar oppgitt «To be, or not to be…». Vi kjenner alle til forteljinga i grove trekk: Den unge danske prinsen som må hemne sin drepne far, men som vegrar seg mot å faktisk gjere det. Vi kjenner verket gjennom filmatiseringar og teateroppsetjingar, litterære referansar, parodiar, feilsiteringar og populærkultur.
Med slike verk kan det ofte vere overraskande å lese dei for første gong. I alle fall var det slik for meg då eg las Hamlet: Verket var ganske annleis enn eg hadde trudd.
Noko av det første som slo meg, er kor eklektisk og «rotete» stykket eigentleg er. Her er mange ulike handlingslinjer og karakterar, og ikkje alle trådane verkar å føre ein plass. Vi har hemnplottet som dreier seg om Hamlet og kong Claudius, sjølvsagt, men her er også eit plott som handlar om politikk og ein potensiell norsk invasjon av Danmark. Vi har kjærleiksforholdet mellom Hamlet og Ofelia – som endar med at Ofelia blir gal og drep seg sjølv – og vi har gravarar som morer seg og syng songar oppå grava hennar. Her finst eit skodespel-i-skodespelet, eit mystisk spøkelse som heimsøker slottet, ei avbroten reise til England, og eit anna hemnplott som dreier seg om Laertes og Polonius.
Tonen i stykket går frå det tragiske, til det tragikomiske og det absurde, med innslag av filosofi, galgenhumor, patos og rein slapstick.
Også språket er overraskande variert, og går frå dei poetisk-høgstemte monologane til Hamlet, til veldig folkeleg språk (hos gravarane) og tilmed vulgært språk (når Ofelia er blitt gal).
Tonen i stykket går frå det tragiske, til det tragikomiske og det absurde Robin Van de Walle
Så kva handlar det eigentleg om? Kva slags tematikk tek Shakespeare opp her, og kva kan ein moderne lesar få ut av å setje seg inn i dette stykket frå tidleg 1600-tal?
Galskap er eit tema, tenkjer eg. Og paradokset. Spenninga mellom tanke og handling, sanning og bedrag, skodespel og røyndom. Å ønskje å gjere noko godt, men ende opp med å gjere noko vondt. Det vanskelege forholdet mellom foreldre og barn. Og ikkje minst, døden.
Eg håpar at fleire vil nytte høvet til å lese Hamlet denne månaden – på nytt, eller for første gong – og saman med oss kaste eit nytt blikk på dette merkverdige, udødelege stykket.
Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov - januar 2024
I denne episoden har vi invitert Ingunn Lunde som er professor i russisk ved Universitet i Bergen. Hva vil egentlig djevelen i Moskva? Og hvorfor burde «Mesteren og Margarita» leses flere ganger? Vi snakker om det som gjør boken til en klassiker og løfter frem ulike aspekter av fortellingen. Episoden ledes av bibliotekets litteraturformidler Joanna Pacuła.
Joanna Pacula sin introduksjon til Mesteren og Margarita
Horror og Humor
I Michail Bulgakovs opus magnum Mesteren og Margarita er det kun en eneste spesifikk tidsangivelse, nemlig 1922-1940. Disse årstallene kommer helt til slutt i boken, og viser til tiden forfatteren brukte på å skrive verket han aldri fikk se utgitt. Den første versjonen av romanen kom ut i et russisk litterært tidsskrift cirka 25 år etter forfatterens død, i en svært sensurert utgave.
I sitt korte, men turbulente liv har Bulgakov bevitnet den russiske revolusjonen, første verdenskrig og Den store terroren under Stalin. Som nyutdannet lege ble han avhengig av morfin (noe han skrev om i fortellingen Morfin). Han var gift tre ganger, og den siste kona, Jelena, var en primus motor i skrivingen av Mesteren og Margarita. Hun hjalp Bulgakov, som på dette tidspunktet var alvorlig syk, å skrive verket ferdig og redigere det etter hans død. Samtidig var hun også Bulgakovs store muse, og den klare inspirasjonen til hovedpersonen Margarita, som forelsker seg i en ulykkelig mester formet etter Bulgakov selv. Mye av det vi vet om de siste årene i forfatterens liv kommer fra Jelenas dagbøker.
Michail Bulgakov døde i fattigdom i 1940, og den internasjonale anerkjennelsen kom lenge etter hans død. Bulgakov hadde større frihet til å skrive skjønnlitterært enn den fleste forfattere i Sovjetunionen, fordi Stalin viste stor interesse for spesielt de tidlige dramatiske tekstene hans. Likevel var også han rammet av sensur.
Man kan spekulere i om sykdommen og døden som nærmet seg gav forfatteren friheten til å jobbe med forbudte temaer og symboler. Mesteren og Margarita leses først og fremst som en satire over sovjetisk virkelighet med noen selvbiografiske elementer. Narrativet foregår parallelt i Moskva på 30-tallet og omtrent 1900 år tidligere i Jerusalem, når Pontius Pilatus møter den unge filosofen Ha Nocri. De magiske elementene i romanen er verktøy for å avsløre det mest absurde i sovjetisk virkelighet, fra boligspekulanter og valutahandel til språklige labyrinter i byråkratisk sjargong.
Mesteren og Margarita leses først og fremst som en satire over sovjetisk virkelighet Joanna Pacula
Boken begynner på en umenneskelig varm vårdag i en park i Moskva. En utenlandsk professor avbryter en samtale mellom to menn - redaktøren Berlioz og poeten med pseudonymet Husløs. Vi skjønner at poeten har skrevet et satirisk langdikt om Jesus. Berlioz utrykker sin misnøye, og påpeker at det største problemet med diktet er at det beskriver Jesus som en ekte, historisk figur, når, ifølge Berlioz, alle vet at Jesus aldri har eksistert. På dette tidspunktet bryter den utenlandske, eksentriske professoren inn i samtalen for å bevise for Berlioz og poeten at Jesus var en virkelig person. Professoren introduserer seg som en spesialist på svart magi og byr på flere ukonvensjonelle historier, som en detaljert beskrivelse av den første samtalen mellom Jesus og Pontius Pilatus. Det Berlioz og Husløs ikke vet er at professoren i virkeligheten er selveste djevelen, som sammen med sin eksentriske kompanjong, kommer til å skape mye trøbbel i Moskva de neste tre dagene.
Romanen speiler forfatterens koblinger til teater med sitt rike portrettgalleri og sitt karneval av mystiske og humoristiske handlinger. Blant flere fortellinger inni fortellingen har vi også en særlig vakker kjærlighetshistorie mellom den allerede nevnte Margarita og en navnløs forfatter med pseudonymet “mester”
“Manuskripter brenner aldri” er et av bokens mest delte sitater. Bulgakov brant selv en av de mange utgavene av sin “djevelroman”, og kunne neppe forutse betydningen dette verket kom til å ha i fremtiden. Mesteren og Margarita ble skrevet i en konkret politisk kontekst, men kan leses som et universelt verk om frihet, motstand, ondskapens natur og kjærlighet. Bulgakov byr på detaljerte portretter, svart humor, rørende scener og originale skildringer av både det historiske og det metafysiske. Det er en bok som er verdt å lese flere ganger for å oppdage stadige nye dimensjoner. Teksten refererer rikt til forfattere som Goethe, Gogol, Pushkin, Tolstoj og Dostojevski (som katten Behemoth kaller “udødelig”). Men det er ikke intertekstualiteten som er det viktigste i teksten. Mesteren og Margaritas store verdi ligger i et oppgjør med et umenneskelig system hvor de som oppsøker det vakre og ekte møter kalde vegger eller forsvinner sporløst fra sine leiligheter. Noe som viser seg å være like aktuelt i dagens Moskva som det var i Stalins stat.