304 dager

Rundt midtpunktet i boken går den fra å være en tosidig til en ensidig fortelling, hvor vi kun får lese om Nicholas. Han befinner seg i Afghanistan som en del av den norske troppen. En stund etter hjemreise blir han overveldet av angstanfall og PTSD. I en alder av 25 år har han etablert et sterkt ønske om å ta sitt eget liv. Han har ikke glemt hvor fredelig livet var før krigen, hvor angsten ikke var til stede. Et løfte blir gjort med moren, og Nicholas skal holde seg i live i 304 dager. I løpet av disse 304 dagene får vi et nært innblikk i hvor mye han blir påvirket etter tjenesten.  

Jeg opplevde boken som sørgelig, hjerteskjærende, men også litt spennende og koselig. Det var litt spennende når Nicholas var ute i felten sammen med troppen sin, da alt var beskrevet på en god og detaljert måte. Da Nicholas var ferdig i Afghanistan og angsten kom krypende etter, er det lett sympati og medfølelse for ham. Boken er skrevet slik at du får et dypt innblikk i hvordan han føler og tenker om situasjonen. Boken hadde noen koselige aspekter som da Nicholas besøkte en gård med hesteterapi hvor han fikk helt ro inni seg. I noen få minutter var hodet stille og angsten borte.  

Boken tar for seg et viktig tema som er krig. Innimellom kapitlene er det skrevet en del historie og fakta om blant annet bakgrunnen for krigen. Dersom du interesserer deg for krig og militæret er denne boken noe for deg! 

Skrevet av Karen. 

Bokomtalen er en del av Lest denne?