Nesten sanne historien om Rune Lisbeth Berg

Rune er hovedkarakteren i historien og for å være helt ærlig, forsøker han så godt som han kan, selv om det ikke alltid ender som han opprinnelig hadde tenkt. Dette skal få leserne til å synes synd på Rune og kanskje til og med ha litt medfølelse for han. Han, i likhet med andre folk på øyen hans, Giske, er patriotiske og konservative og kanskje til og med litt sære. De holder fast på øyens tradisjoner og verdier tett ved brystet.  

Boken er relaterbar ved at hendelsene som skjer er helt vanlige, hverdagslige ting, men når forfatteren skal forklare dem får han de til å virke enda mer komiske og latterlige enn det de egentlig er. Dette skaper en morsom og varm faktor i boken. Det er som sagt flere latterverdige øyeblikk som får en til å smile, men det blir litt overdøvet av at forfatteren drøyer noen av historiene mer enn nødvendig. Dette gjør at boken av og til kan virke kjedelig og treg, og at boken blir lett å legge fra seg og forlate til ubestemt tid. Dette er litt synd ettersom romanen har potensialet til å bli en veldig bra og interessant bok, med en solid dose, såkalt page-turner effekt.  

Historien har et episodisk hendelsesforløp med mange små kapitler som setter søkelys på spesielle hendelser fra Runes oppvekst. Språket er lettflytende og billedlig. Det er rett og slett som bokens tittel, en nesten-sann historie om forfatteren selv.