Årets beste bøker

Miranda July er sikkelig rar – og det er ment som et stort kompliment. Hun har en unik evne til å skape historier som både gjør deg ukomfortabel og glad på samme tid. På alle fire er intet unntak.

Vi følger en kvinne i 40-årene som skal kjøre fra Los Angeles til New York for å rekke et viktig møte. Men bare en halvtime inn i turen bestemmer hun seg til å sjekke inn på et motell, og det blir starten på en helt annen reise fylt med refleksjoner om sex, kjærlighet, kunst og frihet. Dette er en tragi-komisk fortelling om å bryte med forventninger. July skriver med en unik blanding av sårbarhet, ironi og humor, og skaper en fengende fortelling om å leve på egne premisser.

Om tingenes natur er en essayistisk roman om hjemløshet, familie, tilhørighet og fattigdom. Men først og fremst handler den kanskje om et hjem. Hva betyr det å være hjemme? Hva består et hjem av? Og hva skjer når vi ikke har et sted å høre til? Hvem er vi da? Romanen er vakkert skrevet, med en drømmende og utforskende stil og frodige portretter. Forfatteren beveger seg grasiøst mellom subjekter og objekter, og skaper en helhetlig og grundig fortelling som er samtidig svevende og nostalgisk. Hovedkarakteren Julie vasker hus for andre, samtidig som hun står i fare for å miste sitt eget hjem. Tapet av et sted å bo utløser refleksjoner over mennesker, steder (og dyr) som har preget livet hennes, og over tapet som har forandret alt.

En diktsamtling, et metafysisk essay og et hyllest til livet. Denne lille boken har jeg stadig vendt tilbake til i 2025, og hver gang har jeg funnet nye detaljer å tygge på. Vann og våkne dyr er skrevet av en av våre mest originale og stilsikre forfattere, og han leverer nok en gang et språklig landskap uten sidestykke. Bakke skriver dikt om livet – eller rettere sagt, om hvordan det føles å leve og hva livet egentlig er; hvordan kroppene våre gjenspeiler naturen, og naturen kroppene våre. Hvordan tid manifesteres i rom, og rom i tid. Diktene sprer seg i alle retninger, men føles samtidig ydmyke og jordnære. Som om de er skrevet i stadig undring og vantro: «Se på oss! Vi lever!»

Sara Stridsberg er dronningen av sitt eget, særegne litterære land, hvor det stygge og det vakre flyter sammen til det er umulig å skille dem fra hverandre. I årets bok møter vi familien Stjärne i flere generasjoner – hvert slektsledd preget av storslagne, men destruktive karakterer, som tar for seg av livet på godt og vondt. Stridsberg skriver vakkert om barn som vokser opp i en verden befolket av ustabile voksenpersoner, samtidig som hun viser ømhet for de voksne og deres skakke, feilbare liv.

Som alltid hos Stridsberg får du en rå, sanselig, vakker og brutal leseropplevelse, preget av et poetisk språk og karakterer som setter seg i minnet.

I På, over, inni følger vi Erla og datteren Julie (7) som en tidlig sommerdag reiser fra Norge til Færøyene hvor Erla er vokst opp og hvor Julie aldri har vært før. I et lett og lyst språk skildres sommeren på Færøyene gjennom alle møtene, relasjonene, minnene og naturen. Det handler om å komme hjem, og om å ikke lenger være hjemme. Nostalgien i hjemlengselen er sterkt til stede i romanen, det er også frihetstrangen som forårsaket den. Romanen viser oss det færøyske, men også det færøyske blikket på det norske, samtidig som de nordiske slektsbåndene strekker seg tydelig over Nordsjøen.

I Audition møter vi en kvinnelig skuespiller og en ung mann. Er de fremmede, eller mor og sønn? Denne mystiske romanen handler om skuespill både på scenen og i privatlivet, og består av to deler som aktivt motsier hverandre. Leseren har derfor ikke noe annet valg enn å forsøke å løse gåten selv, og forstå hvem disse menneskene er for hverandre.

Boken var på langlisten til årets Bookerpris, og er skarp, smart, og spennende – Ingmar Bergmans Persona i bokform.

Det er kanskje forutsigbart å erklære årets Bookerpris-vinner som en av årets beste bøker, men det fortjener den. Romanen kretser rundt Istvan, en ung ungarsk gutt som vi følger gjennom livet. Boken starter med en hendelse som (tilsynelatende) preger resten av livet hans. Vi får sjelden vite hva hovedpersonen faktisk føler, og det er akkurat denne litterære tilbakeholdenheten som gjør boken så unik. Med et enkelt, oppstykket språk får vi en stor fortelling om levd liv, skjebne og kropp på tvers av landegrenser. Da forfatter Szalay ble bedt om å oppsummere boken i en setning valgte han “being a body in the world.”

Edda skal feire svigermora sin 70-årsdag saman med mannen og sonen på åtte. Det trur ho i alle fall. Men så viser det seg at dei er invitert på strategisamling i høve generasjonsskifte i forlaget som svigermora Myrna er leiar for. Både Filip, mannen til Edda og systera hans Henni er interesserte i å overta sjefsstolen, og Edda blir dradd inn i dei giftige samtalane som utspelar seg, der Henni representerer økonomiske hensyn og Filip satsing på kvalitetslitteratur. Ho føler at ho må velje side, men så har ho ein løyndom som ho fryktar kan bli avslørt gjennom eit manuskript ho har motteke, og det påverkar kvar ho stiller seg.

Romanen har fantastisk skarpe og spydige dialogar som viser korleis ein kan snakke saman utan å lytte. Det hjelper visst heller ikkje at det er ein terapeut til stades. Til det er det for mykje som står på spel: Kan forlaget overleve ei ny tid? Kan Edda behalde si viktige rolle i familieselskapet, og hindre at løyndomen kjem fram? Og korleis går det eigentleg med sonen deira?

Denne boken er en skatt for de som ønsker en meditativ leseopplevelse om tilstedeværelse i naturen. Det skjer nemlig noe helt spesielt når man sitter og studerer en blomst i timesvis for å notere hvilke bier som kommer på besøk. Forfatteren innlemmer oss i sine rike naturopplevelser og refleksjoner, om forskningsprosjektet som ikke gikk helt som planlagt, og om de solitære bienes overraskende liv og deres samspill med naturen måned for måned gjennom sommeren.

Ta fram denne boken når du trenger en anti-stress-mirakelmedisin. Kan gjerne nytes i små porsjoner for å få den til å vare så lenge som mulig.

En debutant som virkelig er verdt å lese er Elida Karo som har skrevet romanen Og forresten heter jeg Leah. Her møter vi en ung jente som er resultat av et one night stand på Teddys bar i Oslo mellom moren, en trygdet blitzer og faren, en polsk maler. Leah vokser opp med moren på Østkanten. Det kommer stadig vekk nye menn med fårete smil og blomster på døren. Moren og Leahs forhold blir fort komplisert, mest av alt fordi moren ikke makter å være en mor for Leah. Hun er kronisk syk og mye plaget, og avviser stadig vekk datterens naturlig forsøk på å få omsorg. Leah begynner å søke bekreftelse utenfra og boken skildrer gjennom romanen en rekke av hennes ulike seksuelle møter fra tenårene frem til studietiden. Stilen er muntlig, energisk og morsom, men hele tiden med en sår undertone og med et tydelig klasseperspektiv i bunn. Og hele tiden med Leah i fokus søkende etter kjærlighet, identitet og tilhørighet.

Årets leseropplevelse for min del!