Litteraturen

Ett fritt liv - Simen Tveitereid (2018)

Simen Tveitereid mener selv han tar et ukonvensjonelt valg når han flytter til småbruket hvor han ferierte som barn. Likevel påpeker Finn at “småbruk”er  noe av det nordmenn søker mest etter på Finn.no. Man kan få inntrykk av at en stor brøkdel av Norges befolkning sitter på et kjedelig kontor og drømmer om landet, men det er få som faktisk tar spranget. For Tveitereid var det et sammensatt grunnlag for valget han tok: han ønsket mer kroppsarbeid ute, mer tid med familien og mindre tid på jobb og foran skjermer.

Boken handler om livet på småbruket, med idyllen og landskapet, stillheten og gleden. Den handler også om svetten og strevet, og hvorfor det er så vanskelig å velge denne typen liv. Vi blir med på å så poteter og neper, restaurere gamle hus og holde styr på et kobbel med villsauer. Mellom disse passasjene kommer diskusjonene om velferdsstaten, arbeidslivet, statusjaget og stress. Tveitereid stiller spørsmål ved at alle fremdeles vil ha lønnsøkning hvert år, og at alle jobber like hardt som før, selv om velstanden har tredoblet siden 70-tallet. Det er ikke nødvendigvis en oppskrift på et enklere liv, eller en generell oppfordring om å selge alt og flytte til gårds, men en invitasjon til å se at det finnes mange måter å leve på.

Sauebondens liv - James Rebanks (2016)

James Rebanks er ikke flyttet til et småbruk fra byen, han er oppvokst på gården som har vært i familiens eie i seks hundre år. Denne boken er hans tanker og anekdoter fra kulturlandskapet i Nord-England, hvor vi følger sauene gjennom årstidene, og ser hvordan gårdsarbeidet blir formet av været. Tradisjonene har tung vekt, for her er det ikke innovasjon og statusjag som gjelder, men heller at alle som bor på gårdene er små deler av noe varig, som vil forbli omtrent uendret lenge etter de selv er borte.

Vi leser om farfarens kunnskap om sauerasenes egenskaper og farens rigide arbeidsmoral, og blir servert ærlige beskrivelser av arbeidets fysiske slit. Men innimellom løfter Rebanks blikket fra praktiske gjøremål, og vi får ta del i hans tilstedeværelse i landskapet og se hvor mye glede det gir ham. Boken er skrevet med sjel, stemning og nærhet, og anbefales varmt til alle som ønsker en dose sunt bondevett.  

En hyllest til sauen : fortellinga om det lille dyret som bygde landet - Anna Blix (2018)

Hvis du enda ikke har fått nok sau, tar Anna Blix oss med gjennom utviklingen i norsk sauehold i denne boken. Det er tross alt et dyr som sammen med torsken lot oss bygge mellom bakkar og berg, og hobbybondens (og hobbystrikkerens) foretrukne husdyr. Boken påpeker faremomenter i dagens samfunn på en kortfattet og saklig måte, og Blix setter spørsmål ved at landet gror igjen og arter dør ut, samtidig som at tonnevis av soyabønner blir importert fra Brasil for å være sauefôr. Matproduksjonen er løsrevet fra de lokale naturressursene, og sauerasene som faktisk kan lage menneskemat av utmarksplanter, er for det meste utrydningstruede fordi det fokuseres på en stor, hvit sau. Den samme sauen som ikke klarer å passe på alle lammene den får, og er lettere bytte for rovdyr fordi den beveger seg dårligere i terrenget. I denne boken spør Blix: er det på tide med et miljøvennlig og bærekraftig jordbruk?

Med øksene dei haustar inn - Sigmund Løvåsen (2018)

Hva hadde vel en liste for småbruksdrømmeren vært uten nynorsk lyrikk? Sigmund Løvåsen byr på poesi om å forme landskapet, samtidig som man blir formet av landskapet. Diktene handler om dyrking, trær og årstider, med alvorlige betraktninger av forbrukersamfunnet gjemt blant humor og naturbeskrivelser. I boken har selveste kulturlandskapet fått to dikt, hvor min favoritt blant disse er dette:

Kva ein kan ta seg til i kulturlandskapet 

Plukke stein til neglene knekk

Samle på bilvrak i skogkanten

Døyve angst med kartongvin

Skyte hol på rundballane til naboen

Montere trampoline

Leige inn latviske arbeidarar

La buskapen svelte i hel på båsen

Høyre på Bach og skurtreskar og mannskor

Knulle i kornbinger og rundballeplast

Forsikringssvindel

Raljere over hovudstadsmenneska

Få kols og leukemi og leddgikt

Ønskje at ein aldri vart fødd til dette livet

Vaske plogen med høgtrykksspylar 

 

(s. 51)

Man kan kalle dette omgjengelige dikt, lettfattelige og hjertelige. Samtidig er det tydelig hvor mye kunnskap som ligger bak, og i noen dikt drar Løvåsen store linjer, for eksempel fra Egypt til gårdstunet. Kanskje passer det å avslutte denne listen med siste verset av dette diktet:

Kvardagsdikt II 

(...)

Eg plukkar høyrusk frå genseren og slår ut den siste kalde kaffiskvetten

At denne dagen ein gong skal lukke seg og gå over i natt,

er vanskeleg å fatte

I vassloken framfor trappa vaskar eg støvlane reine for skit

før eg tar nokre prøvande steg inn i den nye dagen

 

(s. 67)