Mødre i litteraturen

Arbeidet mitt av Olga Rav

Da den unge forfatteren Anna får et barn er det noe i henne som ødelegges. Noen ville kanskje kalle det en fødselsdepresjon. Anna vet ikke selv hva hun skal kalle det, hun har ikke ord for alle de kjenslene som overvelder henne i bølger, nærværet, sinnet, angsten, utmattelsen, og ikke minst skammen over at hennes opplevelse av å bli mor ikke stemmer overens med den fortellingen hun kjenner. Arbeidet mitt er en sjangerblandende fortelling i 13 begynnelser, 28 fortsettelser og 9 slutninger som utfordrer stilistisk og tematisk hva det vil si å bli mor og hva det vil si å arbeide – og hvordan disse to tingene er uoppløselig forbundne.

Detransition, Baby av Torrey Peters

Transkvinnene Amy og Reese lever som samboere og partnere i syv år før forholdet falder fra hverandre, og Amy destransisjonerer og begynner å leve som Ames. Da Ames’ partner og sjef, Katrine, blir gravid innser han at han nå har sjansen for å gi Reese det eneste, han ikke før har kunnet gi henne: et barn. Katrina, Ames og Reese innleder et håpefullt og umulig forsøk på å skape en ny måte å være familie på. Detransition, Baby er en kjærlighetserklæring til transmiljøet New York og en utforskning av moderskap i alle ordets betydninger. Språket og karakterskildringen er fylt med overskudd og innsikt i en grad som gjør det vanskelig å begripe at dette er Torrey Peters debutroman.

Du er et levende sted av Marte Huke

Det sies at barn og diktere har evnen til å se verden med nye øyne: å oppdage det friske og uventede i det vanlige livet. I denne boken får vi både barnets nye, forundrede blikk på verden, og dikterens forundrede blikk på det lille barnet. Samtidig viser diktene utover småbarnsmorens hverdag, i det hun reflekterer over de politiske, historiske og biologiske flettverkene vi inngår i. En bok både for nybakte småbarnsforeldre og de som har vært det en gang, og dessuten for alle som liker å reflektere over livet i nye sammenhenger.

Medea av Evripides

En av de eldste fortellingene om kompliserte morsskikkelser må være Evripides’ tragedie om Medea. Når mannen hennes, Jason, vil forlate henne for Korints prinsesse, Glauke, velger Medea den ultimative hevngjerning: å drepe deres to sønner.

Sjokket fra denne ekstreme handlingen har skapt sine spor i litteraturhistorien helt frem til i dag, nesten 2500 år etter tragediens utgivelse, der den fortsatt leses, diskuteres og oppsettes på teatre over hele verden. For hvordan skal vi forstå denne handlingen? Hvordan kan en mor elske og samtidig drepe sine barn? Er det et valg om å drepe de heller enn å miste de til Jason, en ultimativ hevngjerning, er det et oppgjør med morsrollens dogme om alltid å sette barna over seg selv, eller er det rett og slett bare vanvidd?

Selv om verket er gammelt og på vers er det noe på spil i Evripides’ tragedie som aldri helt mister sin potens. 

Tung tids tale av Olaug Nilssen 

Tung tids tale handler om forfatteren selv og hennes sønn med sterk autisme. Sønnen Daniel virket ikke syk i sine første leveår, han hadde til og med et godt språk for sin alder. Dette gjør det nok ekstra vanskelig for foreldrene å akseptere det som er i ferd med å skje med ham. Han mister språket, og blir stadig mer utagerende. Foreldrene trenger hjelp. Det offentlige ønsker å sette ham i en bås som foreldrene kjemper hardt mot.  

Tung tid tale tar for seg en mors kamp i systemet, og for at sønnen skal få så riktig hjelp som mulig, og å ha det så godt som mulig. Romanen er skrevet i du-form til sønnen Daniel, og er nær og personlig. En kjærlighetshistorie om et barn, skrevet av en mor.  

Jævla menn av Andrev Walden

Welden skriver et rørende, selvsikkert og morsomt portrett av en barndom med skiftende farsfigurer og en mor som gjør det så godt hun kan. Julen 1983 får den syv år gamle Andrev å vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans. Jævla menn er en fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier “jævla menn”, om hvordan kjærlighet begynner og slutter

Sommeren uten menn av Siri Hustvedt 

Mia Fredricksen får sammenbrudd når hun får vite at mannen hennes er utro. Hun reiser hjem til sin mors trygge favn. Sakte, men sikkert dras hun med i livene til menneskene rundt seg der hun er. Mora og venninnene hennes på omsorgssenteret, nabokvinnen med to små barn og en høyrøstet, sint ektemann og de unge jentene hun underviser i poesi. Mia får et helt nytt syn på livet etter hvert som sommeren uten menn skrider frem. 

Omtalen er utarbeidet av BS. 

Mødre og døtre av Tiril Broch Aakre

I denne hjerteskjærende fortellingen følger vi en psykisk syk mor og hennes to døtres kamp for å gi henne den hjelpen hun trenger. Men hva gjør man når helsevesenet svikter? Og alt man står igjen med er sin egen kamp for å få en mor til å holde seg i livet? Tiril Broch Aakre skriver både vart og direkte om sin egen mors selvmord i denne boken. Den er et vakkert portrett av et liv.

Stemorens dagbok av Fay Weldon 

Sapfo er så lykkelig da hun gifter seg med Gavin. Hun er forelsket og sikker i sin beslutning, endelig ser det ut til at livet hennes skal falle på plass. Men hun har ikke tatt høyde for Gavins datter, Isobel. 

Stemorens dagbok er en uredd og underholdende studie av den moderne familien og dens mørke avkroker, en ny vinkling på det berømte mor-datter-forholdet og på det like legendariske stemor-stedatter-forholdet. 

Basert på forlagets omtale.