Etgar Keret (f. 1967) kommer fra Tel Aviv i Israel. Han har vokst opp i en familie der foreldrene er Holocaust-overlevende, søsteren ortodoks jøde og broren er formann for en forening som vil legalisere marihuana i Israel. Keret har gitt ut åtte bøker i Israel, inkludert ei barnebok og to tegneserier. I tillegg har han skrevet en musikal og laget en spillefilm. Han er ansatt ved og underviser ved Tel Aviv University Film School. Kerets noveller blir lovprist både i hjemlandet og utlandet. Han har fått bøkene sine oversatt til mange språk, og det er laget rundt 50 kortfilmer som er basert på novellene hans. Hver av utgivelsene hans har solgt i over 40.000 eksemplarer, og han ligger stadig på toppen av mest-stjålte-bok-lista hos en israelsk bokhandelkjede.
I Israel er Keret de unges forfatter, en som skriver deres språk og stilen hans blir visstnok stadig imitert. Av en israelsk dagsavis har novellesamlingen Missing Kissinger blitt med i kåringen av de femti viktigste israelske bøkene noensinne. I Norge har et utvalg av novellene hans kommet ut under tittelen Bussjåføren som ville være Gud (2004) som også er tittelen på en av novellene. Om å skrive noveller i Israel i dag har Keret sagt et sted: ”Hvis jeg vil berøre noen, så må jeg skrive om livet. Og det er bare slik at i det daglige livet er ikke den første tanken vi har om morgenen at vi må forlate de okkuperte territoriene. Det er heller at noen har stjålet bilen din eller at kjæresten din gikk fra deg.”
Bussjåføren som ville være Gud er en novellesamling du leser på en dag. Det virker som om historiene strømmer ut fra det samme punktet og den samme måten å se verden og livet på. Kerets stil er kort og knapp, men poengtert. Historiene hans er fylt av en slags uro (alt kan skje!), og har ofte en absurd handling og humor. I en av novellene forsvinner en hel skoleklasse en etter en, i en annen har hovedpersonen begått selvmord og kommet til et slags etter-døden-land for selvmordere. I en novelle vil en Nobel-prisvinner som aldri klarer å gjøre noe annet enn gode gjerninger, at en tidligere bekjent og leiemorder, skal drepe ham. Novellene er direkte og dramatiske, men skrevet med refleksjon, ironi og humor, som Etgar Keret selv sier kjennetegner en jødisk forfatter. En blir litt hekta på novellene til Keret; det er ikke meningen at en skal dvele og dvele, men en går fullstendig opp i lesingen av hver eneste novelle og må bare lese den neste, og en til, og kanskje en til.
Kort intervju
- Hva er ditt forhold til Historien (eller ditt lands historie, din familiehistorie) når du skriver?
- På en måte er du din historie. Selv om du ikke skriver om denne historien direkte, blir den projisert i arbeidet ditt. Mitt folks historie formet min families historie (begge foreldrene mine er overlevende etter holocaust), og det skapte min egen historie.
- Er du en typisk israelsk forfatter?
- Jeg er ikke en typisk israelsk forfatter (hvis noe slikt finnes). På en måte er jeg mye mer en jødisk forfatter enn en israelsk. De jødiske forfatterne har alltid vært kjent for sin reflekterende ironi og humor, noe som er veldig sjeldent i israelsk litteratur. Jeg har følt mange ganger at mine historier er historiene til en jøde i diaspora i Israel.
- Bøkene dine har blitt utgitt på forskjellige språk og i forskjellige land. Finnes det noen språk du er spesielt glad for å bli oversatt til?
- Arabisk. Utgivelsen av boka mi i Ramallah var definitivt den utgivelsen som betydde mest for meg. Jeg ble også veldig glad da bøkene mine ble oversatt og gitt ut i Polen så foreldrene mine endelig kunne lese bøkene på morsmålet sitt.
- Er det noen forskjell på hvordan bøkene dine har blitt lest i hjemlandet og utlandet?
- Det er rart, men jeg føler ikke at det er stor forskjell på hvordan folk har lest meg i Israel og i utlandet. I begynnelsen, når bøkene mine ble oversatt, var jeg litt skeptisk til om de lokale og personlige historiene hadde ”reisemuligheter”, men det virker for eksempel som om bussjåfører i Oslo eller Sydney ikke er så forskjellig fra de i Tel-Aviv.
- Hvilke forfattere har inspirert deg mest? Er du inspirert av andre kunstformer enn litteratur?
- Jeg tror Kafka er den forfatteren som har påvirket meg mest. Det er noe med hans moral og ærlighet som har påvirket meg. Jeg begynte å lese bøkene hans under militærtjenesten, som i seg selv virket som et kapittel i en Kafka-roman. Utenom litteratur tror jeg at jeg alltid har vært inspirert av filmregissører (som Terry Gilliam og Coen-brødrene) og tegneserieskapere (Frank Miller og Alan Moore).
- Har du lest noen norske forfattere?
- Jeg må innrømme at utenom Ibsens fantastiske skuespill, har jeg nesten ikke lest noe av norske forfattere.
Lenker
- I intervjuboka Litteratur i krig har den norske forfatteren Runo Isaksen intervjuet israelske og palestinske forfattere, deriblant Etgar Keret.
- etgarkeret.com. Her finner du linker til fem noveller av Keret på engelsk. Her finnes også en link til en opplesning der forfatteren leser tre av sine noveller.