Hopp til hovedinnhold

Havet i kunsten

Emnet for årets forskningsdager er hav. Havet har også innvirket på emnevalget til flere norske forfattere, komponister og kunstnere.

Foto: Unsplash/John Towner.

Fra nord til sør er Norge omgitt av Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Det skilles ofte mellom sjø og hav, ved at havet strekker seg lenger i alle retninger. Derfor heter det Nordsjøen, fordi den regnes som en arm av Atlanterhavet.

Medregnet øyer og skjær, fjorder, bukter og noen oversjøiske besittelser, som Svalbard, Jan Mayen og Bjørnøya og noen biland på den sørlige halvkule gir dette Norge en kystlinje på 102 936 kilometer. Det er verdens nest lengste kyst for et enkelt land.

Selv ordet hav kan uttales forskjellig. “Avet” ble det uttalt som i noen vest-norske dialekter, kalt halvemålet. Halvemålet hvor h-lyden i starten av et ord ikke ble uttalt, var utbredt langs Vestlandet, blant annet i Øygarden, hvor særtrekket forsvant i løpet av de første tiårene av 1900-tallet, i Nordfjord hadde noen eldre innbyggere denne dialektvarianten til ut på 1980-tallet.

Den nære kontakten med sjøen har ført til at de som bor her nord, har hatt havet som levevei og reisevei, og nærheten har også ført til lengsel mot havet.

Fra vikingtiden til nyere tid har norske båter fartet på havet, nå som fredelige handelsskip. De fleste norske familier har hatt sjøfolk i slekten sin. Skipsruter har vært og er nødvendig for transport av varer og mennesker og Hurtigruten er blitt en turistmagnet, der den passerer øyer og åpne havstrekninger

Havet har også innvirket på emnevalget til norske forfattere, komponister og kunstnere.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev flere dikt om havet, blant annet: Olav Trygvason, hvor førstelinjen innledes med “Brede seil over Nordsjø går”. Litt senere i diktet står det: “speider over hav mot Danmark”.

Bjørnson har også skrevet diktet Den norske sjømann, og begge disse diktene ble tonesatt av Friedrich A. Reissiger.

Komponisten Edvard Fliflet Bræin skrev og satte musikk til Ut mot havet (1948). 140 år senere valgte Rune Rudberg samme tittel på sin sang i albumet Ut mot havet, (1988.)

Alexander L. Kielland åpnet romanen Garman & Worse, (1880), med disse ordene: “Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig”, (1999, bind 1.) For øvrig handler ikke boken så mye om havet.

Jonas Lies bøker fra seilskutetiden, Losen og hans hustru (1874) (modernisert tittel, 1969) og Rutland, (1880) handler begge om livet i kystbyen og ute fra havet.

Amalie Skrams andre bok i serien Hellemyrsfolket, heter To venner og handler om Sivert som drar til sjøs med barken To venner.



Roy Jacobsen skrev flere bøker om kystfolket på en øy på Helgelandskysten. I den første boken De usynlige, (2013) driver bonden og familien hans et småbruk og som vanlig var for småbønder ved kysten, hadde de fiske som tilleggsnæring.

Jon Michelet har sendt romanfigurene sine ut på havet i flere bøker og serien hans om krigsseilerne, En sjøens helt, seks bind ble det til slutt, begynner med Skogsmatrosen, (2012.) Deretter følger vi hovedpersonen Halvor fra han mønstrer på en båt som skal til Asia i 1939, til han har krysset Atlanteren flere ganger, har forlist utenfor Island og seilt på alle verdenshavene. Senere, har han deltatt i de harde kampene i Stillehavet sommeren 1945 til han går i land og blir der.

Edvard Pettersen sin bok Vi som dro til sjøs, (2001), er en fortelling fra virkeligheten. Med skriftlig tillatelse hjemmefra, gikk han på hyrekontoret da han fylte 15 år og var sjømann i flere år.

Maleriet Losbåt i høy sjø ble malt av Carl Wilhelm Bøckmann Barth, (1882.) Christian Krohg malte Grunnbrott, (1805.) Nils Severin Lynge Hansteen malte Snøtykke, (1890), som viser to båter i snøføyken. Men ikke alle malerier er uværsbilder. Fiskerflåten drar ut, ble malt i 1935 og viser kysten der fiskeflåten drar forbi og solen lyser rødt på himmelen.

Den som vil lete mer, kan finne flere bøker, også sakprosa, bilder, sanger og annen musikk fra havet.

Kilder