Står bøker alene?
Hører de ikke sammen, lytter til, samtaler med, bygger på: hverandre? For meg byr særlig 3 bok-/stykkerekker fra totusentallet på oppløftende annerledes setningsbyggeskikk. Åpner rom jeg ikke vet om. Utvikler landskap jeg ikke kjenner. Synliggjør uutforsket virkelighet (uavhengig av tematikk). 3 uimotståelige bok-/stykkerekker jeg har lest gang på gang, hver gang har de forandret seg, forandret meg. Altså: om hundre år:
Kristin Ribe
- Syn (Oktober, 2010)
- Våke (Håret gråter jeg i) (Oktober, 2008)
- Drikke det vannet som ormene har ligget i (Oktober, 2006)
- Forsnakkelser (Oktober, 2003)
Innholdsmessig er Kristin Ribes 4 romaner rystende: misbruk, overgrep, vold, barnedød. Det utforskende romanprosjektet hennes gjør det smertelig klart at vi ikke når inn til hverandre, ikke kan nå inn til hverandre, med språk. Samtidig er Ribes romanspråk så suggererende, så vakkert og vondt, at det gjør meg glad, opprømt, oppildnet. I kraft av språket oppheves de ubotelige ensomhetene, de uutholdelige virkelighetene. Bøkene insisterer uhørlig: Vi er ikke ensomme.
Øyvind Ådland
- Problemet med de to-tre studentene (Aschehoug, 2006)
- Møksterhele sår på dagtid (Gasspedal, 2003)
- Konfliktritt (Aschehoug, 2001)
Øyvind Ådlands bøker sidestiller og setter sammen ting som vanligvis ikke hører sammen. Bøkene hans er fulle av åpninger inn i virkeligheter vi kanskje kjenner så smått, men følger vi Ådlands språk litt lenger, blir vi belønnet med annerledes estetisk og etisk innsikt. Ådlands bøker er i høyeste grad politiske. Ved hjelp av språket setter han samfunnsordener på hodet og rister dem: med setninger. Verden er ikke verden, hos Ådland, men blir: verden. Dessuten er bøkene spekket med uimotståelig humor. Kan man ønske seg mer?
Willy Walder
- Ugjere (2009)
- Hr. Jon (2008)
- Søstre (2007)
- Quisling (2005)
- Dødsleiet (2002)
Politisk teater? Ja! Eksistensielt teater? Ja! Willy Walders språk har en sprengkraft og en lekenhet, et driv og en påståelighet, samtidig, som gjør de svære temaene hans, kjærlighet, død, tro, svik: duggfriske. Quisling ble oppført på Teaterhuset Avant Garden, Trondheim 2010. Det er bare et spørsmål om tid før resten av stykkene kommer over det ganske land. I mellomtiden: Les dem på http://walder.no/
Om Arild Vange
I tillegg til å være en strålende lyriker, er Arild Vange også vår fremste oversetter av moderne tysk lyrikk, med dikt av Botho Strauss, Peter Huchel, Georg Trakl, Brigitte Oleschinsky og Peter Waterhouse på rullebladet. Hans gjendiktning av Blomster (Gasspedal, 2007) av Waterhouse er en perle i denne sammenhengen. Vange har også utført en fantastisk oversettelse av Franz Kafkas Dagbøker 1909-1923 (Gyldendal, 2008). Når det gjelder Vanges egen produksjon har han skrevet en roman og flere diktsamlinger, som for eksempel Fjordarbeid (Aschehoug, 2010) og senest den strålende Annerledes enn (Aschehoug, 2010).