I 2011 er det 98 år siden norske kvinner fikk stemmerett. Et utall oppfinnelser, kriger og matvarer har oppstått og dødd hen siden. Hvilke endringer vil komme de neste 100 år, og hvilke konsekvenser får det for lesning? Leser vi bøker på samme måte som før? Eller forholder vi oss til en hypertekstlig virkelighet, navigerer oss gjennom lag på lag med tekst? Kanskje med hele kroppen? Hva vet jeg. Men jeg tror de bøkene som blir stående først og fremst er de gode bøkene, - de som er godt skrevet, og de som skildrer stemninga i den tida vi lever i. Stemninger og understrømninger er gjerne poesien best på, derfor velger jeg tre diktsamlinger. De tre poetene jeg har plukket ut var en gang redaktører for LUJ nordenfjeldske litteraturtidsskrift. På begynnelsen av 2000-tallet fanget de opp tidens ånd i to nummer av tidsskriftet. Senere har disse tre forfatterne utviklet svært så ulike og interessante forfatterskap. De bøkene jeg har satt på lista går på hvert sitt vis i dialog med fortiden, både fortidens tekster, språk og mytologi. Jeg tror også de vil kunne snakke til framtiden.
Monica Aasprong: Soldatmarkedet (Gasspedal 2003 og Damm 2006). Dette er et stort tekstprosjekt, fragmenter har blitt publisert i ulike formater, både gjennom tidsskrifter, utstillinger, som lyd og i bokform. I boka (2006) møtes skriftbilder og muntlig språk, musikalsk og utforskende: krigen, volden, kroppen, språket, det er ikke ferdig, det blir aldri ferdig.
Gunnar Wærness: Bli verden (Oktober 2007). I likhet med Soldatmarkedet er dette et prosjekt der mange fragmenter og utkast ble publisert i tidsskrifter før det kom i bokform. Diktene er collager av tekst og illustrasjoner. Diktenes flerstemthet blir tydelig: det kan like gjerne være en mann med fuglehode som et skjelett som snakker fram tekstene, og norsk og engelsk blandes. Denne diktsamlingen fikk faktisk Sproing-prisen det året den kom ut.
Ingrid Storholmen: Siriboka (Aschehoug 2006). Siri har levd en gang, hun er en av Ingrid Storholmens formødre. Siris monolog flyter som en elv av tid gjennom boka, et langdikt. Som en kontrast bryter en annen stemme inn, et nåtidsplan. Det er forfatterens stemme som undrer seg, tviler og skaper. Teksten er på henholdsvis nynorsk og bokmål. (En kan forresten lure på hvorfor ikke flere forfattere bruker dette grepet, beriket som vi er, med to språk i dette landet. Det gjør seg i alle fall veldig flott i denne boka).
Om Marte Huke
Marte Huke (født 1974) har siden debuten med Delta i 2003 markert seg som en sentral og finstemt lyriker. Se sol kom ut i 2004 før Ta i mot i 2008. Huke forbindes også med litteraturtidsskriftet Ratatosk og Trondheim litteraturfestival ÆÅ. Tekster av Marte Huke er oversatt til intet mindre enn tysk, svensk, ungarsk, russisk, tsjetsjensk, slovakisk og kroatisk.