Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Forskningsdagene: ”Paris vaut bien une messe, eller Paris er vel en messe verd”

av Janne Strand sist endret 2017-09-29T08:30:22+02:00
er et uttrykk som tilskrives Henrik IV som ble konge av Frankrike på slutten av det sekstende århundret. Da tenkte han ikke på salgsmesser, men at han måtte konvertere til katolisismen for å kunne overta tronen, men det var det verdt. Det er akkurat dette Forskningsdagene 2017 handler om, nemlig verdier.
Maupassant, Guy de

Rosenkavaleren til Madame Husson og andre noveller

Solum forlag, 2015

Vi sier ofte: ”nei, det er ikke verdt å gjøre det.” Da tenker vi på eventuelle negative følger som vil oppveie gleden av å sette en ide ut i livet.

Litterær verdi er et begrep vi bruker, kanskje særlig når vi ikke synes den litterære verdien er til stede i en bestemt bok.
I matematikken finnes begrepet tallverdi, som betyr at for eksempel tallet 8 alltid har samme verdi, enten det står pluss eller minus foran tallet.

Noen har verdier som ikke kan omsettes i penger. Man snakker om verdier innen livssyn, som for eksempel kristne verdier, de som bygger på bibelen. Andre er nøysomme i eget forbruk av jordens ressurser, eller med avhold fra alkohol. For dem blir dette verdier som høyner egen livsglede.

I vår materielle verden er det ofte de økonomiske verdiene man hører mest om. Man har kjøpt nyeste bilmodell med alle muligheter, eller hytte nær et skitrekk.

Guy de Maupassant var en mester innen novellekunsten. En av novellene han skrev heter La Parure på originalspråket. I Solum forlags utgave, Rosenkavaleren til Madame Husson og andre noveller, som er oversatt av Kjell Helgheim, har den fått tittelen Diamanthalsbåndet.  Mathilde Loisel var en ualminnelig vakker og sjarmerende ung kvinne, som dessverre for henne måtte nøye seg med et ekteskap med en underordnet funksjonær i et av departementene.  Hun drømmer om et liv i luksus, men hun og mannen har bare råd til litt hjelp i huset, ikke fine møbler og pene klær. Det ser fattigslig ut i hennes øyne, så hun inviterer aldri noen hjem, særlig ikke sin velstående venninne fra skoledagene, Madame Jeanne Forestier.

En dag kommer mannen hjem med en invitasjon til stor fest, men hun blir ikke glad som han hadde forventet, for hun har ingenting å ha på seg eller pynte seg med. Mannen har lagt av litt penger som hun får kjøpe kjole for og han oppfordrer henne til å be venninnen om å låne henne et smykke.  Hun gjør det, og festen blir en stor opplevelse. På hjemveien kommer hun til å miste smykket og siden hun ikke tør å si det til venninnen, prøver hun å finne ut hva det er verdt, ved hjelp av smykkeesken som det lå i. Til slutt kommer de over et make smykke, men prisen, nesten 40 000 francs, ruinerer dem. De bruker opp foreldrearven, de låner penger, flytter til en mindre leilighet, sier opp hjelpen og mens hun vasker for andre, tar han ekstraarbeid på kveldstid. Etter 10 år er alt nedbetalt, men Mathilde Loisel er utslitt og helt ugjenkjennelig. En dag hun er ute og spaserer, treffer hun igjen skolevenninnen. Hun snakker til henne, men blir ikke gjenkjent, før hun sier hvem hun er. Da forteller hun at hun hadde mistet diamanthalsbåndet, men erstattet det.

Snipp, snapp, snute – eller? Les novellen, det er den vel verdt.