Buddha på loftet
Buddha på loftet
Kvinnene kommer fra ulike steder i Japan og fra forskjellige samfunnslag, men alle har med seg et bilde av mannen de skal gifte seg med – han som venter på den andre siden av Stillehavet. Da de kommer i land viser det seg at drømmene de har om sine nye liv ikke stemmer overens med virkeligheten som møter dem. Det gjør heller ikke bildene av deres kommende ektemenn.
På båten kunne vi ikke ane at vi ikke kom til å kjenne ektemennene våre igjen når vi først fikk se dem. At den skokken med mannfolk i strikkeluer og sjaskete svarte jakker som sto og ventet på oss nede i dokken, ikke ville ha noen som helst likhet med de pene unge mennene på fotografiene. At fotografiene de hadde sendt oss, var mer enn tjue år gamle. At brevene vi hadde fått, var skrevet av noen andre enn dem selv, av profesjonelle brevskrivere med vakker håndskrift som hadde som jobb å fortelle løgner og vinne hjerter. At en av oss, idet vi først hørte navnet vårt bli ropt ut over vannet, skulle holde seg for øynene og snu seg vekk – Jeg vil hjem – mens resten av oss ville senke hodet, glatte på kimonoen, gå ned landgangen og ta skrittet ut i den ennå varme dagen. Dette er Amerika, skulle vi si til oss selv, ingen grunn til bekymring. Og vi skulle ta feil (s. 22-23).
Buddha på loftet er en kort bok, vevd sammen av mange stemmer. Et av de mest iøynefallende trekkene ved romanen er perspektivet. Det er ingen tradisjonell jeg-forteller, men et kollektivt «vi» som forteller historien om disse japanske kvinnene. Kvinnenes historie trer frem i et sammensatt mylder av ulike skjebner, og den fortelles både gjennom det alle (eller de fleste av dem) har felles og enkeltpersoners opplevelser.
Kapitlene i boken tar for seg viktige hendelser i de japanske immigrantenes nye liv, som møtet med ektemannen og sex, møtet med en annen kultur, graviditet og fødsel, og deres barns oppvekst. Mot slutten av romanen har vi kommet frem til andre verdenskrig og bombingen av Pearl Harbour. Da skifter perspektivet, de japanske kvinnene og deres familier forsvinner ut av historien, og slutten av fortellingen skildres fra perspektivet til deres amerikanske naboer.