Hopp til hovedinnhold

Alvøpiken - første bok i serien Papirslottet

av Inger Urdal sist endret 2019-07-31T09:45:05+01:00
May Lis Ruus har med kombinasjon av kjærlighet, kriminalitet, makt, mystikk og overtro skrevet en bok som fenger mange. Leserne får lett underholdning ispedd en del historiekunnskap. 24. oktober kommer hun til Åsane bibliotek.
May Lis Ruus

Alvøpiken

Norske serier, 2018
voksen

May Lis Ruus er en forfatter fra Bergen. Hun er mest kjent for sine serieromaner, blant annet Nattmannens datter som hun avsluttet i 2017 etter 40 bind og som hun har solgt over en million av. Serieromaner er regnet for underholdningsromaner som blir solgt i kiosker og dagligvarebutikker, og blir ofte ikke anmeldt i aviser. På biblioteket i Åsane har vi flere lånere som trofast leser alt som May Lis Ruus utgir. I vår kom forfatteren ut med de første bindene av sin nye serieroman, Papirslottet. Hun har allerede skrevet 4 bind, men vet ikke hvor mange det kommer til å bli. Jeg skal her ta for meg den første boken «Alvøpiken».

Handlingen er lagt til Alvøen i 1808. Den rike familien Piil har måttet flytte fra Bergen til sommerstedet i Alvøen på grunn av dårlige tider for faren, Wilhelm Piils, sin forretningsvirksomhet i byen. I Alvøen har han både papir- og kruttfabrikk og ser lysere på fremtiden. Boken starter med at Wilhelms kone og 4 barn er om bord i galeasen Harmoni seilende på vei til Alvøen for å bosette seg der. Like før de ankommer havnen, blir de vitne til at en kvinne blir dyttet utfor et stup og ned i sjøen. Hvem er denne kvinnen og hvorfor måtte hun bøte med livet? Spørsmålene er mange, og alle er redd for at det går en morder løs.

Gjennom familiens 18-årige datter, Celia, følger vi dramatikken.

Handlingen utspiller seg over vel 2 dager. I løpet av den første dagen skjer det så mye at historien kanskje mister litt av troverdigheten. På en annen side kan det være dette som gjør at det er engasjerende lesing. Forfatteren har gode miljøbeskrivelser, gjennom hele boken knyttes historiske fakta til handlingen på en troverdig måte. Datidens klasseskille mellom herskap og tjenere kommer også tydelig frem, det samme holdningene til arrangerte fornufts ekteskap.

Forfatteren sparer ikke på klisjeer og metaforer. Når hun skal beskrive eldstedatteren bruker hun ord som «Det korngule håret lyste som perlemor i solskinnet…» og «…det lange håret , som minnet om en brusende foss når det var løst.»

May Lis Ruus har med kombinasjon av kjærlighet, kriminalitet, makt, mystikk og overtro skrevet en bok som fenger mange. Leserne får lett underholdning ispedd en del historiekunnskap.