Barna fra toget
Barna fra toget
Molly ender opp i fosterhjem som 8-åring og hun har i årenes løp bodd i 12 forskjellige hjem. Molly blir dømt til samfunnsstraff for å ha stjålet en bok på biblioteket. Straffen hennes blir å hjelpe 91 år gamle Vivian Daly med å rydde i noen kasser som står på loftet hennes. Kassene inneholder minner fra livet til Vivian på godt og vondt.
Etter hvert som Molly og Vivian går gjennom kassene blir Vivian sin livshistorie rullet opp for oss, og fortellingen veksler mellom Molly sin historie fra nåtiden og Vivian sin fra 1930 tallet og framover. Vivian ble også tidlig foreldreløs og var i ulike fosterhjem før hun ble adoptert av en familie. Historien hennes er spesiell. Hun ble sendt med tog sammen med andre barn fra New York til Midtvesten. Denne boken er fiksjon, men historien bygger på fakta. Togene med barna ble kalt for "The Orphan Trains”. Det begynte som et sosialt eksperiment i 1854 av kvekerpastoren Charles Loring Brace. Mellom 1854 og 1929 ble mer enn 200 000 forlatte, hjemløse og foreldreløse barn fraktet med tog fra kystbyene i den østlige delen av USA til Midtvesten for å få et nytt liv. Mange av disse barna fikk en helt ny identitet med nytt navn og ny familie. Skjebnen til barna varierte. Noen var heldige og ble adoptert av en familie. Andre ble brukt som gratis arbeidskraft på gårder og i hus og hjem. Det var lettest å få gitt vekk de minste barna. De største jentene var det minst etterspørsel etter. De som tok barna til seg hadde angrerett på 90 dager.
Det oppstår etterhvert et vennskap mellom 17 årige Molly og 91 årige Vivian, og Molly bestemmer seg for å hjelpe Vivian med å finne svar på noen ubesvarte spørsmål.
Boken berører tema som tap, tilpasning, håp og mot. Både Molly og Vivian har i ung alder opplevd tap av familie, hjem og identitet. De har måttet tilpasse seg stadig nye situasjoner i livene deres som nye hjem og nye skoler. Det krever mot å tilpasse seg slik og godta situasjonen. De har også begge hatt et håp om å få oppleve trygghet og å bli elsket.
Jeg synes boken var fengslende, sterk og hjerteskjærende. Jeg fikk sympati med begge og jeg ble grepet av Vivian sin historie, og det at boken bygger på historiske fakta gjorde det enda mer interessant å lese den.