Begynnelser av Carl Frode Tiller

Som i Carl Frode Tiller sine mest kjente bøker, Innsirkling-trilogien, har også Begynnelser en noe uvanlig oppbygging. Vi starter med slutten der hovedpersonen Terje ligger på sykehuset etter et selvmordsforsøk. Den fortsetter deretter med å gå bakover i tid og helt tilbake til barndommen hans. Dette gir fortellingen driv og ekstra spenning. I tillegg føles den annerledes og leseren blir utfordret ved å finne ut at barndommen til Terje kanskje ikke var helt som en så for seg i starten av boken.

Tiller skriver litt humoristisk, og mest mørkt om de store spørsmålene og utfordringene i livet og verden. Terje er sterkt opptatt av miljøvern og kjemper for alt fra de aller minste utrydningstruede skapninger til de store miljøspørsmålene. Terje øser av sine kunnskaper til de rundt seg og dermed også til oss som leser romanen. Alt henger sammen, men stadig oftere føler han at kampen er nytteløs. Når han opplever at til og med hans egne, andre miljøentusiaster, ikke helt forstår viktigheten av å redde utrydningstruede arter ingen har hørt om, går han stadig mer innover i seg selv. 

I tillegg til miljøentusiasten, får vi også møte en mann som sliter i sine nære relasjoner. Han har et anstrengt forhold til sine svigerforeldre, og også til sin egen mor og søster. Egentlig har han et anstrengt og forknytt forhold til de fleste rundt seg, og takler det ofte med å være spydig og lukket. Å kalle Begynnelser morsom er kanskje å ta hardt i, men boken inneholder et par hysteriske episoder og en god del sarkasme fra Terjes munn til både fremmede han ikke liker og til sine egne nærmeste.

Jeg velger likevel å kalle den humoristisk, mørk og usentimental.