Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Brevvenn med Astrid Lindgren

av Kjersti Hatland sist endret 2016-11-21T13:56:08+02:00
Har jag lyckats förgylla en enda dyster barndom så är jag nöjd. - Astrid Lindgren
Astrid Lindgren

Brevene dine legger jeg under madrassen

Heinesen, 2015
978-82-8177-038-6
voksen

Sara Ljungcrantz er 12 år, og ønsker mest av alt i hele verden å bli skuespiller. Hun har lest boken Den vita stenen av Gunnel Linde minst tusen ganger, og mener at hovedrollen som Fiddeli er som skapt for henne, nå som boken skal filmatiseres. Sara ser Astrid Lindgrens adresse på trykk i avisen, og bestemmer seg for å skrive til den berømte forfatteren. Under overskriften “Vill du göra mej LYCKLIG?” trygler hun om at Astrid skal hjelpe henne med å komme til audition. Det er et følelsesladet, fortvilet og hissig brev, som også kritiserer filmatiseringer av Lindgrens bøker. Hun skriver at Tommy og Annika i Pippi-filmene spilles urdårlig, og at hun ble svært skuffet da Emil skulle komme på film. Kunne han ikke få forbli ufilmet?

Når Sara får et bestemt svarbrev fra Astrid, river hun det i fillebiter og skyller det ned i toalettet. Så pinlig å bli satt på plass av verdensberømte Astrid Lindgren! Sara angrer på å ha sendt det freidige brevet, og sender straks et nytt brev og ber om tilgivelse. Det er en 12 år gammel ekte fan som skriver til et av sine idoler, og den unge Sara blir like paff hver gang Astrid engasjert svarer på brevene hennes. Korrespondansen mellom de to er begynnelsen på et personlig brevvennskap som varer frem til Sara er voksen, og til Astrid dør i 2002.

I boken Brevene dine legger jeg under madrassen, er korrespondansen utgitt på norsk. Brevene mellom Astrid og Sara viser et personlig vennskap, og er samtidig en historie om en vanskelig oppvekst. Sara har det ikke godt, og Astrid blir den ene voksne som ser henne, som berømmer henne for det som er bra, og som blir en motvekt til det Sara opplever av vanskeligheter.

Vi kjenner igjen Astrid Lindgren i brevene hennes. Hun klarer på sitt helt eget vis å sidestille seg med barnet, samtidig som hun beholder den voksne, trygge og kloke personligheten. Hun balanserer fint mellom å være en trofast venn, og å vise frem en etikk for hvordan man skal leve. Hun kan også være direkte moralsk, blant annet når hun skriver om hvor farlig det er å drikke seg full, eller når hun innstendig ber Sara om aldri å røyke sigaretter igjen.

Til tross for at Astrid var en i aller høyeste grad offentlig person, har vi ikke visst så mye om hennes privatliv. Selv om de fleste brevene handler om den unge jentens liv og opplevelser, kan vi også lese om hvordan Astrid har det opp igjennom 70-tallet. På den tiden vet alle hvem Astrid Lindgren er, og hun nærmest drukner i brev og telefoner fra store og små som søker hjelp, kontakt eller tjenester. Det er en pliktoppfyllende barnebokforfatter, som har satt seg som mål at alle fanbrev skal bli besvart. Når hun er tynget av hendelser i sitt eget liv og ikke klarer å ta unna mengden av brev, vokser antallet tøysekker med post som står innenfor inngangsdøren hennes. Hun skriver om hvordan hun rømmer byen, til landstedet Furusund, for å få være for seg selv, for å få tenke og skrive.

Interessen for Astrid Lindgren har fått en oppblomstring den siste tiden, og det er kommet flere bøker som går tettere inn på livet hennes. Sammen med denne brevvekslingen er det også kommet en dagbok som hun skrev under andre verdenskrig, og danske Jens Andersen utga en ny biografi om henne i 2014. Samtidig har regissøren av dokumentaren om Olof Palme nylig laget en dokumentar om livet til Astrid i tre episoder, som er sendt på NRK.

Astrid Lindgren må være den høyest elskede forfatteren i verden. Hennes holdning til barn, hennes evne til å se verden gjennom barns øyne, er verdenskjent. Pippi Langstrømpe fyller 70 år i disse dager, men Lindgrens bøker leses fortsatt på utallige språk.

Vi forstår i hvert fall én ting i denne boken: Astrid har forgyllet minst én dyster barndom.