Claus Lundekvam - En kamp til

"Jeg kjenner det i magen. Akkurat det er ikke noe nytt, jeg har kjørt disse gatene i årevis, kjent det samme stikket av engstelse og usikkerhet idet jeg nærmer meg - store deler av livet har gått med til å holde disse følelsene i sjakk. Nekte dem å spre seg videre, til hodet og beina. Men dette er annerledes. Det er en annen uro. En jeg ikke klarer å fange, som jeg ikke kjenner igjen." 

Slik begynner En kamp til av Claus Lundekvam, fortalt til Thomas Karlsen. Han er på vei til sin siste kamp for Southampton, en testimonial-kamp, en takk for lang og tro tjeneste. Og akkurat den uroen han ikke kjenner igjen, er den som skal sende ham over stupet. Ikke at han ikke var på vei dit allerede. Han begynte nemlig å drikke hyppig allerede som 14-åring, og festingen som beskrives i løpet av fotballkarrieren er slitsomt å bare lese om. For ikke å snakke om alle pillene han tar for enten å døyve smerter når han må trene og spille med skader, eller for å få sove eller stresse ned før og etter kamp. En praksis som skal ha vært ganske vanlig på 90-tallet i fotballens hjemland.

Claus Lundekvam drømte som mange andre unge gutter, om å bli proff fotballspiller. Å bli Brann-spiller var den første store drømmen han fikk oppfylt som 17-åring, og deretter å komme seg til utlandet. Han skrev så under kontrakt med Southampton, en klubb han ikke ante hvor holdt til, og dro kort tid etter med fly for å starte det som skulle bli en lang karriere, med millionlønn, og mange oppturer og nedturer. Han ble værende der gjennom 411 kamper og endte opp som kaptein og en svært viktig spiller for laget. I løpet av den tiden er det utallige managerskifter, spill i kulissene, spillere med nykker, berusende jubelbrøl fra fullsatte tribuner, skader, kamp for å overleve i øverste ligaen, og veldig mye fest og litt for mye moro.

Lundekvam utleverer seg selv fullt og helt i denne boken og han har en viktig historie å fortelle. Det er en viktig del av historien at det var vanskelig for spillerne på den tiden å unnslippe festing, bordell, bar og casino, ihvertfall hvis man ville være sosial. Boken gir oss et innblikk i en ukultur i idrettsverdenen, og hva som kan skje når unge håpefulle får altfor mye penger mellom hendene, og en slags helte- og stjernestatus som de færreste takler, ihvertfall på egen hånd. Det er en del av forklaringen og historien til Claus Lundekvam, uten at han egentlig legger skylden på noen andre enn seg selv. Det er også en viktig del av historien hvordan familien hans, kone og barn, ble rammet av hans misbruk.

En kamp til er en blanding av rusmisbrukeren Claus Lundekvam sin kamp mot misbruket, en fortelling om veien dit, samtidig som det en spennende fortelling om livet som proffspiller i England. Morsomme historier og kampreferat blir en motvekt til de mørkere delene av hans fortelling. Men denne boken er først og fremst veldig mørk, og de som ønsker seg en artig fotballbiografi bør styre unna.