Dyrk byen

Mens landbruksministeren vil ha større og mer effektive enheter i det norske landbruket med økonomi som argument, går trenden motsatt vei i byene. Kortreist mat er blitt en positiv markør for enhver restaurant, og i flere byer har det de siste årene vokst fram en bevegelse for dyrking i byrommene. I den inspirerende boken Dyrk byen møter vi prosjekter i København, Stockholm og Oslo, og felles for dem er at de er satt i gang av ildsjeler, men ganske snart omfavnet av beboerne. De er gode eksempler på at sosiale møteplasser kan oppstå og leve uten store investeringer i egen bygningsmasse. Fellesarealer mellom boligblokker kan beplantes med frukttrær og bærbusker, og grønnsaker og krydderurter er minst like dekorative som plen. Mange av deltakerne i disse prosjektene framhever det sosiale, og at det å plukke sin egen mat er en helt enestående opplevelse. 

Noen har grønne fingre og er levende interessert i å dyrke spiselige vekster, andre vil ha blomsterprakt, og atter andre vet ikke at de er interessert før de ser aktiviteten utenfor huset og vekkes til et grønnere liv. En kan sette i gang i det små, uten store utgifter, og gleden ved å være utendørs og følge vekståret kan ikke overvurderes. Dessuten er det veldig lett å få barn til å spise frukt og grønnsaker når de får plukke dem selv. Sukkererter smaker deilig når de tas rett fra plante til munn, men serveres de på tallerken til middag blir det sure miner, det har jeg selv fått erfare. 

Urban dyrking er ikke noe nytt fenomen. Under krigen ble alle ledige jordlapper tatt i bruk for å dyrke poteter og til og med tobakk. I dag er vi heldige, vi har ingen kritisk forsyningssituasjon, men de aller fleste av oss bor i byer og vil gjerne fortsette med det, og likevel vil vi stikke fingeren i jorda og vite hvor salaten kommer fra. 

Det finnes mange eksempler på urban dyrking, med Prinzessinengärten i Tyskland og Michelle Obamas kjøkkenhage utenfor det hvite hus som to av de største og mest omtalte. I slottsparken i Oslo har en lagt om deler av gressplenen til eng for å hjelpe bier og humler, kanskje det neste blir en kjøkkenhage? 

Den siste delen av boken er en helt praktisk veiledning i småskaladyrking i billige beholdere. Det står også en del om hvilke materialer som egner seg til litt større kar, for det er viktig å unngå materialer som forurenser jorden og maten som skal dyrkes i den. Her er også kapitler om birøkt og hønsehold i boligområder, for dem som vil være med på hele kretsløpet. Høns gir egg og mat, men også gjødsel til vekstene, og biene pollinerer frukt og bær og gir større avlinger. Kompost hører også med her, så ikke all jorden må kjøpes.