Elizabeth er borte
Elizabeth er borte
Nesten søtti år senere bor Maud fortsatt i samme by. Hun har sviktende hukommelse, men bor alene i huset sitt. Det er vinter, og Maud er på besøk hos venninnen Elizabeth som bor nær Mauds barndomshjem. Maud er gått ut i hagen hennes, og der finner hun noe på plenen: en pudderdåse, ganske make til en som hun ikke har sett siden 1946. Hun vet at det kan bety noe, men kommer ikke på det, akkurat da.
En tid etter mister hun kontakten med Elizabeth. Hun når henne ikke på telefonen og finner henne ikke hjemme når hun oppsøker huset hennes. Maud setter alles tålmodighet på prøve. Hun kontakter politiet gjentatte ganger, ringer Elizabeths sønn midt på natten og vil ikke gi seg på at Elizabeth er borte. Maud nevner henne stadig for sin datter Helen. Innimellom minnes hun Sukeys forsvinning, og fortiden dukker opp i minnet hennes og blandes med nåtiden.
Hun er en energisk dame, hun trasker til butikken og kjøper mat, særlig hermetisk fersken, selv om datteren handler inn alt for henne. Under rasjoneringstiden spiste de mye fersken. Hun kaller datteren for mor, og noen ganger tror hun at barnebarnet Kate er en fremmed. Helen kan bli ganske oppgitt over morens påfunn, men følger henne opp med tilsyn og oppfordringer om å være forsiktig. Maud er dement, men samtidig et menneske med egen livserfaring og egne behov, og det respekteres så langt det er trygt for henne.
Det er spennende å følge Maud mens minnene hennes dukker opp i erindringen. Boken er plassert som kriminalbok, men kunne like gjerne stått blant vanlige romaner. Biblioteket har den både på norsk og engelsk, pluss som norsk mp3-lydbok. Det er lang venteliste på den for øyeblikket.