Hopp til hovedinnhold

Et liv i rim, rytmer og rus

av Inger Urdal sist endret 2019-07-31T09:41:41+01:00
100 år har i år gått siden André Bjerke ble født. Peter Normann Waage har gitt ut en 556 sider lang biografi som bringer oss flere hakk tettere på den allsidige kjempen.
Peter Normann Waage

André Bjerke : i kampens glede : en biografi

Aschehoug, 2018
voksen

Peter Normann Waage (f. 1953) er forfatter, journalist og foredragsholder. Han har, blant mange kulturhistoriske bøker, utgitt to biografier: Det usynlige kontinent (1989), om den russiske filosofen Vladimir Solojev, og Fjodor Dostovjevskij (1997). I anledning at det i år er 100 år siden André Bjerke ble født, har Waage ferdigstilt biografien om Bjerke, en prosess som har gått over 4-5 år. Biografien oppsummerer dikterens liv fra fødsel til grav.

Waage har ikke spart på noe. I arbeidet med boken har han blant annet gått gjennom 13,5 hyllemeter med materiale i Nasjonalbiblioteket. Bjerke skrev dagbøker i store deler av livet, og Waages bruk av dette materialet gjør at vi kommer tett på dikteren. Før jeg leste biografien kjente jeg til André Bjerke  som lyriker og kriminalforfatter. Waage har latt meg bli kjent med Bjerke som en svært allsidig person, en som var mester i sjakk, aktiv samfunnsdebattant, språkmektig, ivrig riksmålsforkjemper, særdeles god gjendikter og vitenskapsteoretiker. Hele sitt voksne liv var han engasjert og interessert i antroposofien, i Goethes fargelære og i Faust.

Bjerke vokste opp med kunstnerforeldre som, når de var hjemme fra sine utallige reiser, ofte festet og konsumerte store mengder alkohol. De var ikke alltid like gode venner, ofte tålte de ikke hverandre. For å kunne bo under samme tak, malte de en rød strek tvers over stuen for å dele den mellom seg. Vi får vite mye om andre mennesker som Bjerke omga seg med, både av venner og familie. På en tilstelning jeg var på, fortalte Waage at nettopp dette var viktig da det er med på å si
hvem dikteren var. Bjerke var alkoholiker i sitt voksne liv, og det var nok omgivelsene og ikke diktningen som har led mest under det.

Det er en glede å lese boken. Den er velskrevet, full av humoristiske dikt, sitater og historier. Humor og barndom er temaer som går igjen. Jeg synes det blir gitt for mye plass til gjengivelse og omtale av Grimbergdebatten, og for lite av Bjerke som kriminalforfatter.