Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Ett öga rött

av Lillann Kvalheim Bue sist endret 2018-11-27T08:54:04+00:00
Jonas Hassen Khemiris fascinerende debutroman forteller om en fremmedgjort ung manns språklige famling etter sin egen historie.
Jonas Hassen Khemiri

Ett öga rött

Norstedts, 2003, Sverige

Tenåringsgutten Halim er født og oppvokst i Sverige og bor på Södermalm, likevel later han til å føle seg som en utlending. Hva dette egentlig innebærer er han innerst inne usikker på, han vet bare at faren Otman (som er fra Marokko) er på villspor når han benker seg foran svensk TV og insisterer på viktigheten av å snakke god, korrekt svensk. Halim vil bli en "tankesultan", han vil kjempe mot svenskenes "integrationsplan", og han vil kapre hun fine jenta på skolen.

Den moderne storbyen utgjør et mangfold av klasse og etnisitet, men Halim føler seg like fullt annerledes i den hvite sentrumsbydelen han og faren har flyttet til. I påsyn av ukjente «svennar» er Halim svært nøye med hvordan han fremstår:

«(…) jag valde fra upp mobilen och fejka samtal. I någon minut jag satt och pratade och till exempel jag sa skithögt: ”Nej, jag kommer hem til deg sen, bitch. Först jag vill softa runt med polarna, vi ska på resturang och Stures. Men jag kanske ringer dig sen. Kanske sa jag, hora.” Sen jag la på och även fast svennarna inte vågade kolla jag vet dom gav mig fetaste respekten.»

Selv i storbyens brokete hav av identiteter overlever forestillingen om kultur som en enhetlig størrelse forunderlig godt. Man har ett sted hvor man «egentlig» kommer fra, og dette er gitt en gang for alle. Ett öga rött er aller mest en knallgod fortelling om en tenårings strabaser, men en treffende kritikk av vår dels statiske forståelse av hva størrelser som nasjonalitet og kultur innebærer, er lett og uanstrengt bakt inn.

Selv har Halim et vindu inn i den arabiske kulturen som er svært begrenset, og dette resulterer blant annet i at noen av fantasiene om hans framtidige selv virker mer eller mindre tatt ut av en 1001 natt-fortelling:

“Jag satt med grånad frisyr och ölad mage med klassisk arabklädsel i elgungstol i superstort vardagsrum. Från hakan det gick flera decimeter långt skägg och på fötterna jag hade snabeltofflor i rödaste sammet.”

Det han gjør er å lete etter det ekte og autentiske, som han er overbevist om må finne et sted der ute. Hvem er jeg egentlig, og hva gjør meg til det? For Halim blir det helt nødvendig å skrive sin egen historie, skrive frem sitt eget selv. Ett öga rött er slik også en påminnelse om hvor omveltende den enkle handlingen det å skrive i bunn og grunn kan være.

Romanen er skrevet på et slags «kebab-svensk», og den norske oversettelsen Et øye rødt baserer seg på Andreas E. Østbys samvittighetsfulle research rundt språkbruk i innvandrermiljøer i vår egen hovedstad. Språket i romanen er muntlig, forfriskende og fascinerende, og i motsetning til hva man kanskje skulle tro er denne boka svært lett å lese etter noen siders tilvenning, også for en nordmann som skulle velge å lese den på originalspråket.