Ölandskvartetten

Jeg bestemte meg for å ta frem en ikke helt ny, men veldig god, liten kvartettperle. Jeg slukte disse krimbøkene etter å ha fått dem anbefalt av min kollega Anne Marie, så vi er flere som går god for Theorin.

Ölandskvartetten består av fire bøker der hver bok representerer en årstid. Handlingen foregår på øyen Öland i Sverige, hvor naturen, vær og vind får mye plass. Rollefiguren som trekker historiene sammen er Gerlof Davidsson, en pensjonert sjømann og enkemann i 80-årene. I den første og den siste boken har han en stor rolle, mens i de to andre bøkene er han litt mer i bakgrunnen. Gerlof er en tankefull, kjapptenkt og likandes mann som ser sammenhenger, og jeg blir glad hver gang han dukker opp i handlingen. Jeg har tro på at Gerlof kan ordne opp selv om det ser mørkt ut.

Bøkene har hver sin avsluttede historie, men de kan med fordel leses i rekkefølgen de ble utgitt. Historien starter ofte med en dramatisk hendelse fremover eller tilbake i tid. Så skrider sammenhengen mellom denne hendelsen og øyen og personene vi kjenner frem. At alle disse kriminelle handlingene foregår på den samme øyen er troverdig, siden de varierer i tid, og noe er relatert til fastlandet. Vi blir godt kjent med ulike miljøer og personer som bor på øyen, både politi, journalister, sesongarbeidere og vanlige folk som alle bidrar til at gåtene blir oppklart.

Det jeg liker spesielt godt er at det er mye overtro på øyen. Det er ikke noe rart at en innbiller seg ting når det er øde, mørkt og uvær. Dette overnaturlige aspektet gir virkelig frysninger på ryggen. Samtidig er dette såkalt “koselig krim”. Med det mener jeg at det er ikke spesielt blodig eller grotesk, og karakterene vi møter er lune, varme, ganske vanlige folk. Disse to aspektene gjør at bøkene føles trygge, selv om de er uhyggelige.

Med variasjonen i årstidene varierer også tempo og stemning i bøkene. Om sommeren er øyen full av turister og tempoet er høyt, mens om vinteren ligger øyen rolig og nesten øde. Det gjør at de fire bøkene kan treffe mange ulike lesere. Jeg syntest at vinterboken Nattefokk er spesielt mektig. Det forferdelige været og den rå, ugjestmilde årstiden er en tydelig rollefigur i handlingen. Da jeg leste den måtte jeg sitte inntil en vegg for å følge meg trygg på at det ikke kom noe skummelt bak meg. Selv om den er litt mer langsom er den aldri kjedelig. Nå som det mørkner og stormer litt ute kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn å ta med seg disse fire bøkene, krype opp i sofaen og la Theorin ta meg med til Öland.

Ölandskvartetten av Johan Theorin består av disse fire bøkene: 1. Skumringstimen, 2. Nattefokk, 3. Blodleie, og 4. Gravrøys