Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Tre bøker om oppvekst

av Nina Singdahlsen sist endret 2018-09-19T08:31:02+00:00
I forbindelse med forskningsdagene har vi funnet frem tre bøker som handler om oppvekst, ungdomstid og identitet. "Klassen" inneholder fortellinger fra virkeligheten og beskriver hvordan det er å være ung i Norge i dag, ved å fortelle ungdommers egne historier. "Tante Ulrikkes vei" og "Swing Time" er romaner som handler om oppvekst og identitet i flerkulturelle miljøer på Stovner og i utkant-London.
Marte Spurkland, Zeshan Shakar og Zadie Smith

Klassen, Tante Ulrikkes vei og Swing Time

Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug, 2017 og 2018
voksen

Klassen av Marte Spurkland

Marte Spurkland er journalist og har skrevet flere fagbøker. Klassen er en fortelling fra virkeligheten. Den handler om hvordan det er å være ung i vår tid og gir oss innsikt i hverdagen til både lærere og elever på videregående.

Klassen forteller om Anette som er lærer på en videregående skole som ligger en liten time utenfor Oslo. Boken handler også om syv elever fra klassen hun underviser og leder oss gjennom deres siste år på videregående. Elevene er Max, Mouna, Daran, Rebecca, Emily, Nahid og Carina. Foruten  å være kontaktlærer, historie- og norsklærer har Anette et stort hjerte for elevene sine. Mange av elevene hennes har få voksenpersoner i livet og for disse ungdommene fungerer Anette både som forelder, psykolog og bestevenn.

Boken fokuserer vekselvis på de ulike elevene. Én av dem er Nahid. Hun har to jobber ved siden av skolen og tar tunge valgfag i matte og fysikk. Nahid vil bli lege. I tillegg må hun passe på moren og småsøsken, slik at ikke faren skal skade dem - slik han stadig truer med å gjøre. Anette får vekselvis meldinger om at Nahid er fortvilet over skoleoppgaver og at hun har mottatt trusler om at faren vil drepe henne.

Max har helt andre problemer. Tidlig i tenårene ble foreldrene til Max skilt, og en hektisk hverdag etter skilsmissen førte at han begynte å stenge verden ute. I lange perioder kommer han seg ikke opp av senga, men Max er smart og sjarmerende og ordner seg sykemeldinger. Han får også faren til å tro at han går på skolen, selv når han ikke gjør det. Anette ser hva som skjer. Hun vet at sykemeldinger ikke hjelper hvis Max ikke har nok grunnlag til å få karakter i de fagene han tar. Anette skriver støttende meldinger til ham og kjemper hardt for at han skal få gjennomføre videregående.

Klassen handler om ett år i elevenes liv, men fortellingene om de syv elevene hopper frem og tilbake i tid. Boken er også strukturert gjennom de mange referansene til pensumlitteraturen. Et dukkehjem og særemnet bidrar blant annet til å knytte de åtte fortellingene sammen - slik at leseren vet omtrent når i semesteret han eller hun befinner seg.

Litteraturformidling er også et viktig tema i Klassen. Det er en av grunnene til at denne boken appellerer til meg. Anette bruker ungdommenes egen kultur som inngangsport til litteraturen, for eksempel ved å formidle lyrikkanalyse gjennom eksempler fra rapgruppa Karpe Diem, eller ved å få den tøffeste av guttene til å spille Helmer fra Ibsens Et dukkehjem foran hele klassen.

 

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar

Zeshan Shakar debuterte med Tante Ulrikkes vei og har mottatt strålende kritikker. Det er en fortelling om ungdom i Norge på 2000-tallet. Dette er en ungdomstid jeg kjenner meg igjen i, med mobiltelefoner (før de var smarte) og mp3-spillere med OutKast på ørene.

Romanen har to fortellerstemmer. To unge gutter fra Oslo Øst blir med i et forskningsprosjekt som samler inn informasjon om ungdommer fra deres bydel, Stovner. Jamal og Mo vokser begge opp i Tante Ulrikkes vei. Mo er skoleflink og har store ambisjoner. Han har god tid på ettermiddagene og kan gjerne være med på et forskningsprosjekt - så hvorfor ikke?

Jamal lar seg lokke av forskningsprosjektets løfter om premier til dem som er med. Han er ikke så flink til å skrive og sender inn beskrivelsene av hverdagen på bånd. Jamals mor sliter med helsa, men får ikke uføretrygd, og faren har dratt for lenge siden. Dermed er lillebroren Jamals ansvar hver gang moren er inne i en dårlig periode.

Mo mottar et stipend for innvandrerungdom og begynner på universitetet. Etter en rolig ungdomstid på videregående får også Mo øynene opp for venner, festing og jenter, men ikke alt går like bra. Jamal trives ikke på skolen, men setter stor pris på det sosiale samholdet i kameratgjengen. Han dropper ut av videregående og begynner å jobbe svart for å støtte familien og ha råd til litt ekstra. Etter hvert som kameratene vokser opp og får andre prioriteringer enn å henge, spise fastfood og ruse seg i nabolaget prøver også Jamal å få et grep om sitt eget liv.

 

Swing Time av Zadie Smith

Zadie Smith er en britisk forfatter, kjent for bøker som Om skjønnhet, Hvite tenner og Autografjegeren. Smith skriver ofte om London, og Swing Time handler om to jenter som vokser opp i utkant-London. De kommer fra tilsynelatende like kår, men har likevel ulike forutsetninger for å lykkes i livet.

Vi får ikke vite navnet på bokens forteller og hovedperson. Gjennom oppveksten prøver den unge jenta å finne seg selv, men hennes egen identitet overskygges ofte av de sterke kvinnene hun omgås. Fortelleren har en omsorgsfull far og en svært ambisiøs mor - ikke så mye på datterens vegne, men på sine egne. Moren leser de riktige bøkene og engasjerer seg i de riktige sakene for å klatre oppover i samfunnet. Som ung jente begynner hovedpersonen på en danseskole i lokalmiljøet, og der blir hun kjent med Tracy. Tracy er en talentfull danser med en sterk personlighet, mye temperament og sans for drama. Det er også vanskelig å vite når hun snakker sant. Moren til Tracy har stor tro på danserinnedatteren, mens faren hennes er sjeldent tilstede. Tracy sier at det er fordi han er opptatt med å være danser for Michael Jackson.

De to jentene blir oppslukt i gamle dansefilmer, og tittelen Swing Time er hentet fra en film fra 1936, med Fred Astaire og Ginger Rogers i hovedrollene. Der miljøet i Tante Ulrikkes vei ikke kjennes så fjernt fra min egen oppvekst, virker London langt mer fremmed og eksotisk. Enkelte ting kjenner jeg likevel igjen fra min egen barndom:

"Vi hadde en favorittvideo, det stod “Lørdagstegnefilmer og Top Hat” på den, og hver uke gikk den frem og tilbake mellom min leilighet og Tracys og ble spilt så ofte at det var slitasjespor øverst og nederst på bildet. Derfor kunne vi ikke ta sjansen på å spole frem med bilde – da ble videoen enda mer slitt – så vi spolte “blindt”, gjettet på tiden det tok ved å vurdere hvor bredt med svart bånd det var når det suste fra den ene spolen til den andre. Tracy var ekspert på å spole frem, det var som om kroppen hennes visste nøyaktig når vi var kommet forbi de uinteressante tegnefilmene, og når hun skulle trykke på stopp for å komme til for eksempel sangen “Cheek to Cheek”. Det slår meg nå at hvis jeg vil se det samme klippet – slik jeg gjorde for noen minutter siden, rett før jeg skrev dette – krever det overhodet ingen innsats, det tar et øyeblikk, jeg skriver det jeg ønsker inn i søkefeltet, og så er det der. Den gangen var det et håndverk. Vi var den første generasjonen som hadde verktøy til å spole virkeligheten frem og tilbake med, hjemme i stua: Selv veldig små barn kunne trykke på de store knappene og se “det som har vært” bli til “det som er” eller det som skal komme” (side. 69).

Bokens forteller har ikke det som skal til for å bli en virkelig god danser, men det har Tracy. Hun kommer inn på en skole for dansere og går mot en lovende karriere. Til tross for at de ikke lenger ferdes i samme kretser dukker Tracy opp med ujevne mellomrom i fortellerens liv. Hovedpersonen får seg en utdannelse og en jobb. Jobben i mediebransjen leder til at hun ender tilbake i dansens verden, da popstjernen og danseren Aimee trenger en assistent. Aimee blir midtpunktet i livet hennes i mange år. Hun bor med Aimee i New York, og reiser blant annet til en avsidesliggende landsby i Vest-Afrika for å hjelpe med å starte en skole for jenter, gjennom et av Aimees veldedighetsprosjekter. Hun får også se at popstjernens tanker om hva de fattige jentene trenger for å få til en god skole ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten.

Swing Time er en fortelling om identitet, oppvekst, familie, vennskap og kjærlighet til dansen.