Hopp til hovedinnhold

Boktips med Nobelprisvinnere

Nobelprisen i litteratur er antakelig den gjeveste litterære prisen i verden. I motsetning til de fleste andre litterære priser, deles den som oftest ut til et helt forfatterskap, ikke bare til ett verk. En lang rekke legendariske forfattere har fått prisen siden den første tildelingen i 1901.
Omslag: Krigen har intet kvinnelig ansikt

Av: Silje Solsvik og Robin Van De Walle. Publisert: 10. desember, 2021. Omslag: Krigen har intet kvinnelig ansikt. Logo: wikiwand.com (CC BY-SA 3.0)

Disse bøkene er en god inngang til noen av forfatterskapene


Rømlingen av Alice Munro

Rømlingen består av 8 noveller med handling fra 60-tallet og frem til i dag. Noen av dem handler om samme kvinne, mens de resterende tar for seg helt andre historier. Et fellestrekk er at alle handler om ulike kvinnetyper som forsøker å finne sin vei i livet og gjerne tar utradisjonelle valg. Det kan være at de er utdannet, har barn uten å være gift, er godt voksen og ugift, har rømt med en mann og giftet seg mot familiens vilje, for å nevne noen. Munro har en stillfaren og jordnær stil, men dramatikken ligger likevel og lurer under overflaten.  


Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf

Jan fra Skrolycka er ikke en mann som gjør seg bemerket eller lar seg lett begeistre. Når han for første gang får datteren sin i armene endrer dette seg, og alt i resten av hans liv dreier seg om hans øyensten, Klara Gulla. Keiseren av Portugalia er en tragisk og rørende historie om en kjærlighet som er så altoppslukende at den blir ødeleggende.  


Farvel til våpnene av Ernest Hemingway

Boken er basert på forfatterens egen erfaring som frivillig i ambulansetjenesten i Italia under første verdenskrig, og kan sies å være delvis selvbiografisk. Den beskriver livet i frykt, fortvilelse, men også kameratskap, ved grensen mellom Italia og Østerrike. Boken er også en tragisk kjærlighetshistorie mellom den amerikanske ambulansesjåføren, Frederic Henry, og en britisk sykepleier. De forelsker seg, men må leve et liv på flukt.


Øst for Eden av John Steinbeck

Over tre generasjoner lar John Steinbeck familien Trask oppfylle den bibelske myten om Kain og Abel. Det handler om kjærlighet, hat, råskap, fornedrelse og oppofrelse. Stedet er Steinbecks eget hjemland, området mellom Monterey og Salinas i California. Det hele starter østpå etter den amerikanske borgerkrigen, der Cyrus Trask i patriarkalsk høymodighet oppdrar sine sønner Adam og Charles i sitt bilde. Men å være øst for Eden er å være forvist fra Paradiset.

Omtale hentet fra Biblioteksentralen.


Elskende av Toni Morrison

Året er 1873 i Ohio i 1873. Sethe sliter med å bearbeide sine traumer. Hun mistet en gang en datter og plages av minner om hendelser som fant sted 18 år tidligere på farmen Sweet Home der hun var slave. Hun var høygravid og ville slutte seg til resten av familien, men etter 28 dager i frihet ble hun funnet av slavejegere. En dag dukker den tidligere medslaven Paul D. opp hos Sethe. Med ham til stede blir hverdagen enklere. Men så kommer Sethes avdøde datter, Elskede, tilbake og krever det som ble røvet fra henne. Elskede er basert på beretningen om en kvinnelig slaves skjebne. I boka skildrer Morrison et mørkt kapittel i USAs historie. Boka er på samme tid en historisk roman, en mytisk fortelling og et psykologisk drama om både personlige og kollektive traumer.

Omtale hentet fra Biblioteksentralen.


Averno av Louise Glück

Den amerikanske dikteren Louise Glück vant Nobelprisen i 2020, som første kvinnelige poet siden 1996. Diktsamlingen Averno kom ut i 2006, og er en fin introduksjon til forfatterskapet hennes. Diktene tar utgangspunkt i myten om Persefone, dattera til fruktbarhetsgudinnen Demeter, som blir bortført av Hades til underverdenen. I hennes fravær blir Demeter så trist at verden blir kald og ufruktbar: Det blir vinter. Med myten som utgangspunkt kretser Averno rundt det bristende båndet mellom mor og datter, og dikterens frykt for isolasjon og glemsel, aldring, død og kjærlighetens opphør. Boka er blitt gjendiktet til norsk av Per Petterson.


Vanære av J.M. Coetzee

Sørafrikanske J.M. Coetzee vant Nobelprisen i 2003. Vanære ble utgitt i 1999, og handler om en middelaldrende hvit professor ved universitetet i Cape Town. Han innleder en affære til en ung studine, som fører til at han i løpet av kort tid mister både jobb og anseelse. Etter skandaleflytter han til datterens gård utpå landet. Der blir de imidlertid overfalt av en gjeng kriminelle, som voldtar datteren. Denne grusomme hendelsen bidrar til å øke avstanden mellom far og datter enda mer. 

Vanære er en medrivende fortelling som belyser temaer som rasisme og seksuelt overgrep, som i dag er like aktuelle som da boka kom ut.


Før plogen din over de dødes knokler av Olga Togarczuk 

Handlingen er lagt til en øde polsk landsby. Engelsklæreren og amatørastrologen Janina Duszejko finner naboen sin død på gulvet i hjemmet hans. Omstendighetene er merkelige. Hun legger merke til at det står flere hjorter utenfor vinduet. Flere av landsbybeboerne, alle tilknyttet den lokale jaktklubben, blir etter hvert funnet myrdet. Janina engasjerer seg i etterforskningen, og det er det ikke alle som liker. 

Omtale hentet fra Biblioteksentralen. 


Kvinnen med rødt hår av Orhan Pamuk

To menn graver etter vann i en liten by utenfor Istanbul. Om kvelden utveksler de historier. I takt med at brønnen blir dypere, kommer brønnmester Mahmut og hans lærling Cem stadig nærmere hverandre. Men da en mystisk, rødhåret kvinne vekker lidenskapen i Cem, tar historien en skjebnesvanger vending. Mange år senere vender Cem, nå en suksessrik forretningsmann, tilbake til brønnen han gravde med mester Mahmut. Hendelsene fra den gang har forfulgt ham hele livet. Snart oppdager han at virkeligheten er en ganske annen enn han hadde trodd. Kvinnen med rødt hår er en fortelling om mord, mysterier og de mytologier som Vesten og Østen er fundamentert på.

Omtale hentet fra Biblioteksentralen.


Krigen har intet kvinnelig ansikt av Svetlana Aleksijevitsj 

I den Røde armé kjempet kvinner side om side med menn under andre verdenskrig. De var piloter, stridsvognførere, spanere og snikskyttere. Det var også kvinnelige sykepleiere som bar de sårede ut fra stridssonen. Men i motsetning til mennene ble de aldri hyllet etter krigen, men møtt med skepsis og ikke sjelden med forakt. Så disse kvinnene tiet, helt til Svetlana Aleksijevitsj førti år senere oppsøkte dem og fikk dem til å fortelle. Boka bygger på flere hundre dybdeintervjuer, og ble utgitt for første gang i sensurert utgave i 1984. Først i 2004 ble den komplette utgaven, som den norske oversettelsen bygger på, ferdigstilt.

Omtale hentet fra Biblioteksentralen.