Hopp til hovedinnhold

Nye veier til antikken

Fra lyriske hyllester til serier på Netflix - antikken er en evig kilde til moderne fortolkninger. Mens vi venter på den episke filmatiseringen av Odysseen til Christopher Nolan anbefaler vi bøker som benytter motiv fra antikken på mesterlig vis.

Publisert: 27.01.2025. Tekst: Charlotte, Ine, Joanna, Robin og Biblioteksentralen. Foto: Maleri av Sir Lawrence Alma Tadema, falt i det fri.


Den sjenerte unge prins Patroklos har blitt sendt i eksil til Kong Pelevs hoff. Til tross for deres ulikheter blir Pelevs perfekte sønn, Akilles, venn med prinsen. I det de vokser seg til å bli unge menn utvikles deres bånd til noe dypere - uavhengig av kritikken fra Akilles mor, sjøgudinnen Thetis. Men da det blir kjent at Helena av Sparta har blitt kidnappet, må Akilles reise ut i krigen mot Troja og fullbyrde sin skjebne. Trukket mellom kjærlighet og bekymring for sin venn, blir Patroklos med ham.
 


Etter den fabelaktige
Sangen om Achilles kaster Madeline Miller sitt forfriskende blikk på en annen kjent del av gresk mytologi. Denne gang får vi trollkvinnen Kirkes historie, fra oppveksten i skyggen av sin far, solguden Helios, til tilværelsen som trollkvinne på øyen Aiaia.  

Heller enn en gjenfortelling av Odysseen fra Kirkes perspektiv er Jeg er Kirke en “origin story”, et portrett av en udødelig, merkelig og mektig kvinne som definitivt fortjener sitt eget epos. Her får du både en spennende historie om heksekunst, sterke følelser og menn som blir til griser, og samtidig en underholdende inngang til å lære mer om den greske gudeverdenen. 


I am not in the mood to be a muse today

Natalie Haynes er en britisk klassisist som blander sin faglige kompetanse, forfatterfantasi og suverene formidlingsevne til å gjenfortelle historier fra den greske antikken med en moderne vri. Thousand Ships er en fortelling om den trojanske krigen sett fra perspektivet til flere kvinner. Her møter vi blant annet en muse som vil ikke synge, Penelope som skriver sinte (og overraskende sarkastiske) brev til Odyssevs, en god del greske gudinner samt Klytaimnestra som planlegger en blodig hevn på mannen sin. Haynes klarer å løfte disse kvinnestemme på en måte som snur den dypt maskuline fortellingen vi kjenner fra Iliaden. Boken er en fryd til å lese!


Ifølge den greske mytologien var Medusa et monster med slanger isteden for hår og med et blikk som kunne forvandle både menn og guder til stein. Men i
Stone Blind blir vi kjent med Medusas opprinnelseshistorie. Hun har ikke alltid vært et monster. Medusa var født som et menneske og ble oppdratt av gorgon-søstrene sine som elsket hun over alt på jord. Men etter at Poseidon angrep Medusa i Athenes tempel, ble hun straffet av den sinte gudinnen som ikke følte seg respektert. Haynes skriver i denne triste, men gripende fortellingen at monsteret ble ikke født, men skapt av gudenes urettferdighet, vold og arroganse.  


I
Odyssevs’ reise gir Inger Merete Hobbelstad et nytt liv til et grunnleggende verk i den vestlige kulturen. Hobbelstad moderniserer det klassiske homerske eposet og gjenforteller hendelser fra Odysseen på en engasjerende og underholdene måte.  

Etter å ha seiret i krigen om Troja, kan Odyssevs endelig reise hjem til sin dronning, sin sønn og sitt kongerike. Hjemme venter Penelope trofast på ektemannen, mens hun prøver så godt hun kan å beskytte tronen. Ute på havet hindres Odyssevs av farene som oppstår. I ti år reiser han fra øy til øy, kjemper mot kykloper, hekser, gudinner, monstre og lunefulle vinder. Odyssevs lengter hjem, men blir stadig lokket av det eventyrlige og ukjente, det vidunderlige og skrekkelige. For den hardeste kampen, er den han kjemper mot seg selv. 


Rød selvbiografi
er en roman skrevet på vers. Den tar utgangspunkt i et lyrisk dikt av den greske poeten Stesikhoros, som bygger på myten om et rødt monster som blir drept av Herakles. I Anne Carsons versjon møter vi monsteret Geryon, som vokser opp i en ganske vanlig familie. Når han møter den vakre helten Herakles, kan han ikke annet enn å bli hodestups forelsket i ham. Dette er en fortelling om annerledeshet, om å være i utakt med andre, om forsøket på å tilpasse seg det konforme, og om en forelskelse som påvirker resten av livet.


Averno, i oldtiden kalt Avernus, er en liten kratersjø 16 kilometer vest for Napoli, Italia, som av de gamle romerne ble sett på som inngangen til underverdenen. I gresk mytologi blir Demeters datter Persefone bortført av Hades til underverdenen. Sorgen får Demeter til å legge ned virksomheten som grødens gudinne, og det blir misvekst og sult på jorda. Konflikten løses ved at Persefone sendes opp for å tilbringe to tredjedeler av året hos mora på Olympen, mens hun resten av året sitter som Hades' hustru i dødsriket. Det er vinter og frost. Fortvilelsens tid. En jente blir bortført; kanskje kommer hun ikke tilbake, kanskje kommer hun tilbake som kvinne, tilsølt med rød saft. Med myten om Persefone som utgangspunkt kretser Averno rundt det bristende båndet mellom mor og datter.


Alice Oswalds dikt i Minnesmerke tar utgangspunkt i Homers klassiske krigsepos Iliaden. Oswald fokuserer vekselvis på diktets navngitte falne soldater, som får sin minibiografi, og på Homers utvidede similer. Effekten er at den enkelte soldatens lidelser blir klarere og krigens brutalitet kommer fram i nytt og skarpt lys. Diktene kan leses selvstendig fra Homers Iliaden, og fremstår som et sterkt menneskelig og litterært dokument.


Denne gjenfortellingen av Iliaden setter i motsetning til orginalen søkelys på den kvinnelige erfaringen.

Hovedpersonen er Briseis, en gang dronning av et av Trojas naboriker som ble plyndret av Hellas største kriger –Akilles. Briseis blir Akilles sin beseiring, og må raskt tilpasse seg for å overleve et radikalt annerledes liv. Når Agamemnon, den brutale politiske lederen for de greske styrkene, vil ha Briseis for seg selv, befinner hun seg fanget mellom de to mektigste av grekerne.

Barker skriver nyanserte, komplekse portretter av karakterer kjent fra Homers store verk. The silence of the Girls er et studie av krig og dens innvirkning på individuelle liv


Medealand er svenske Sara Stridsberg første skuespill og ble utgitt i 2013. Forfatteren har tidligere gjort seg bemerket med dramatiske og dypt tragiske kvinneskjebner blant annet Drømmefakultetet, den gang om radikalfeministen Valerie Solanas. Felles for både Medea og Solanas var at de mente “en god mann er en død mann”.

I Medealand lar hun seg inspirere av den greske urtragedien Medea av Euripides, som handler om en kvinne som blir fra seg av sjalusi og sorg. Stridsberg har et språk som gjør seg veldig godt på scenen, også når hun skriver i romanform. Hun blander uanstrengt monologer og dialoger, og språket flommer over av voldsomme utbrudd, blod, tårer og gørr i utømmelige strømmer. Stridsberg veksler mellom det estetiske, etiske og politiske, det er både dypt tragisk, men ikke fritt for humor.

Medealand er en beretning om gal kjærlighet, hevn og overskridelse og raseriet nærmest pipler ut av boksidene.