Skrekkelige lesetips
Halloween og skrekk – da må vi selvfølgelig ha med mesteren av skummel litteratur, nemlig Stephen King! Denne boka fra 1975 er en moderne vampyr-fortelling, og King ønsket å utforske hvordan det ville være å plassere en vampyr i en setting fra vår egen samtid. Omgivelsene er en søvning småby, som i mange av Stephen Kings bøker, og handler om en forfatter som kommer tilbake til sin barndoms hjemby. Men snart oppdager han at mørke og onde krefter har installert seg blant befolkningen. Ingrediensene er: skumle hus, barn som forsvinner i skogen, spenning som bygger seg opp, en mystisk antikvitetsbutikk, religiøsitet og tro. Bare for å nevne noe.
En skikkelig klassiker her, første gang publisert i 1896. Men – denne fortellingen er virkelig skremmende fortsatt, og kjennes veldig moderne ut. Den norske oversettelsen av Knut Ofstad er suveren, hør bare: "Jeg kommer til å huske redselen fra denne forfølgelsen så lenge jeg lever. Jeg løp i vannkanten og hørte innimellom plaskingen fra føttene som tok innpå meg. Langt unna, fortvilende langt unna, så jeg det gule lyset. Hele natten omkring oss var sort og stille. Plask, plask, lød det fra føttene som nærmet seg. Jeg begynte å få åndenød, for jeg var helt ute av trening; det pep i brystet på meg og smertet lik et knivstikk i siden. Jeg forstod at vesenet ville ta meg igjen lenge før jeg nådde innhegningen, og mens jeg hikstet etter luft snudde jeg meg brått og slo desperat mot det idet det nådde frem til meg – dengte til med alt kraft." Vil du ha en skikkelig grøsser, som kommer under huden på deg, så er dette boka!
Coraline er opprinnelig en roman for unge, men har både blitt filmatisert (animasjon) og utgitt som grafisk roman. Denne grafiske romanen er nesten den skumleste versjonen synes jeg. Fortellingen handler om Coraline, som flytter inn i et nytt hus sammen med sin mor og far. Hun utforsker det store huset, og området rundt. Flere merkelige ting dukker opp. Blant annet en snakkende katt, to vimsete gamle damer som er naboer, og dører i huset som fører ingensteds. Eller fører de et sted, som bare synes av og til? Foreldrene jobber mye, og begynner etter hvert å oppføre seg veldig påfallende, det er nesten som de ikke er seg selv. Hva er det egentlig som foregår?
Tegningene er skikkelig uhyggelige, og Neil Gaiman er en mester i å konstruere spennende univers. Coraline er et lite mesterverk, og perfekt for en kveld i sofaen på en regntung, mørk kveld.
Denne boka for ungdom har jeg lest to ganger, og den var skikkelig skummel første gang, og nesten like skummel sist gang. Det er ikke så ofte jeg blir skremt av litteratur, men denne kjennes litt som å lese en skrekkfilm. Knivdrap, gjenferd, blod, urbane legender og historiske hendelser, og oppi alt dette den skrekkelige Svarte-Mathilda som vil hjemsøke deg og pine deg. Hvorfor? Hva skjedde egentlig med Mathilda, som gjorde at hun ble så ond?
Dette er selvbiografisk fiksjon på sitt beste. Romanen handler nemlig om en forfatter som heter Bret Easton Ellis, nå bosatt i et pent forstadsområde med kone og barn. Men Ellis blir hjemsøkt av fortiden, som er fylt med narkotika, alkohol og en ubehagelig farsfigur. Han ser spøkelser på høylys dag og balanserer mellom realitet og fantasi. Ellis (forfatteren altså) er god til dette, å skape tvil om fortelleren snakker sant, er pålitelig. Hele dette prosjektet er spekket med ambivalens, hvor går grensen for fiksjon og virkelighet? Vi treffer flere personligheter fra tidligere bøker, blant annet dukker Patrick Bateman fra American Psycho opp. Boka er også en skildring av et dysfunksjonelt, postmoderne amerikansk samfunn hvor barn tar antidepressiva og akupunktur for niåringer er helt normalt. Ellis skriver som alltid skarpt og klart, og mannen er genuint morsom. (Publisert på bergenbibliotek.no første gang 2008).