Når vi sitter i godstolen og løser mysterier, har vi gjerne følge av en meget dyktig, om ikke genial detektiv. At han kommer til å løse saken til slutt, tar vi for gitt. Gjennom et mylder av spor og villspor, mistenkte og mistenkelige personer, ekte og falske alibier, samt mer eller mindre gode motiver, beveger detektiven seg med lettbent eleganse på jakt etter skurkene. Hvis problemet da ikke er det motsatte ... at vi opplever en illevarslende mangel på ledetråder. Er vi heldige, har vi da en god forteller som "hjelper" oss å holde følge med vår helt. Hva legger han merke til, og hva kan muligens være til hjelp når vi skal løse saken?
Til slutt: Etter en forhåpentligvis intens etterforskning blir det som først så ut til å være et knippe motstridende ledetråder, tatt fra hverandre og pent nøstet sammen igjen. Vi får vite hvem som gjorde det, hvordan, og ikke minst hvorfor. Er forfatteren en luring, er løsningen like elegant som den er overraskende og "enkel".I krimhyllene våre kan man f.eks. finne Mordene i Rue Morgue og andre selsomme fortellinger av Edgar Allan Poe. Poe gav i 1841-1844 ut tre kriminalfortellinger som av mange regnes som de første innen moderne krimlitteratur, og som senere er blitt både kopiert og videreutviklet. Norske Maurits C. Hansen var også tidlig ute med bl.a. Mordet på Maskinbygger Roolfsen som kom i 1840. Gullalderen for den klassiske detektivhistorien var ca. 1920-1940, men flere av våre store detektiver jobbet både før og etter disse tiårene. I krimhyllene kan man derfor også se etter krimgåter som løses av Sherlock Holmes, Dr. Gideon Fell, Miss Marple, Hercule Poirot og Lord Peter Wimsey...for å nevne noen.
Selv om vi i krimlitteraturen i dag har andre typer etterforskere i tillegg til våre klassiske helter, dukker det fremdeles opp detektiver av den gamle skolen. I P. D. James` krimbøker møter vi politimannen og poeten Adam Dalgliesh, som på kjølig og kontrollert vis går løs på dystre mordsaker. I Mens englene sover befinner vi oss på John Carpendar Sykehus når den ladede stemningen blir avbrutt av et brutalt giftmord ...og så et til. Det tette miljøet blant sykepleierelever og ansatte er grobunn for mer enn vanlig antipati og sjalusi, men hvem av dem hater sterkt nok, eller er redd nok, til å drepe?
Vi møter Gert Nygårdshaugs store detektiv og gjennomgangsfigur Fredric Drum i til sammen ti krimbøker; blant annet i Jegerdukken, som er nummer to. Her utsettes vi for oppsiktsvekkende oldtidsfunn i Nord-Østerdalen, myrmenn som viser seg å ikke være myrmenn likevel, farlig overtro, og en jegeramulett som dukker opp i tide og utide. Vår helt viser seg imidlertid krimgåten verdig, og mysteriet får en rasjonell og "akseptabel" oppklaring. Tips til interesserte lesere: Det lønner seg å lese bøkene om Fredric Drum i kronologisk rekkefølge.
I Nils Nordberg og Klaus Hagerups bok Siste akt er det selveste "Hamlet" som skal øves inn. Vår helt er Niklas Faber; en skuespiller med suksess blant annet som førstebetjent Holmen på TV, og med et sunt og hyggelig privatliv. Plutselig må han også hjelpe unge Sofia som spiller Ophelia, og som ikke har kommet over tapet av faren som forsvant for tre år siden. Er det et hevngjerrig gjenferd som prøver å drive henne fra forstanden ved å sende skremmende beskjeder? Er det noe enda mer utspekulert hun utsettes for når virkeligheten og kunsten ser ut til å speile hverandre på illevarslende vis? Denne boka er spennende på den "hyggelige" måten, og burde i så måte passe veldig godt som påskekrim.
Menneskefluene av Hans Olav Lahlum er den første boka om førstebetjent Kolbjørn ”K2” Kristiansen. Det er i Oslo på slutten av 60-tallet at tidligere statsråd og motstandshelt Harald Olesen blir funnet drept bak låst dør i egen leilighet. Verken mordvåpen eller andre spor etter morderen er å finne, og det lukkede roms mysterium er et faktum. K2 har heldigvis en intelligent og utradisjonell medhjelper som viser seg å bidra med uvurderlig assistanse, nemlig unge Patricia. Den spennende etterforskningen de neste 10 dagene avslører mye om de andre beboerne i oppgangen; ikke minst om forhold som går tilbake til okkupasjonstiden. En spennende jakt på en kaldblodig og utspekulert morder er i gang!
Selv om oppskriften på en klassisk dektektivhistorie kan synes ganske streng, har man altså mye spennende variasjon å glede seg over. Fra den korte historien til den lengre romanen; fra fargerike persongallerier til det mer nøkterne; og ikke minst fra fantasirike til mer "realistiske" mysterier.