Innledning ved Henning H. Bergsvåg
Du er i en trang, røykfylt kafé. Du skimter solbriller, alpeluer, fippskjegg og rødvin i glassene. Du befinner deg blant kunstnere, politiske aktivister og musikere. Det summer i lokalet. Med ett blir det stille. En dikter reiser seg og begynner å lese høyt fra noen dirrende papirer. I en taktfast rytme. Tilrop fra salen. En saksofonist blant publikum blåser en lang tone. Dikteren har noe han vil si. Han er i live, han er sint, ordene blir til rytmer, livet blir til ord.
Hvem er de? Hva skriver de?
Det kan være vanskelig å finne en fellesnevner for hele det mylderet av folk og ideer som skjuler seg bak betegnelsen ”beat”. Beatlitteraturen vokser fram fra den i etterkrigstidens sterke press mot konformitet og produktivitet. Litterært sett henter den inspirasjon fra såvel whitmansk bekjennelsepoesi som dadaismens absurde galskap. Alt er lov. Det er lov å være til det innerste privat, og gi seg hen til det musikalske. Keroauc proklamerte: ”First thought, best thought”. Skrive som en strøm, la seg fange av underbevissthetens musikalitet, av omgivelsene og hendelsene omkring en. Alt skal med! William S. Burroughs skriver i forordet til Naken lunsj: ”Det er bare en ting en forfatter kan skrive om: Det som fins foran sansene hans i det øyeblikk han skriver”.
Mange av de store verkene innenfor beat-litteraturen er skrevet hurtig. On the Road ble til på noen måneder. Ginsberg brukte en natt på å skrive Howl, vel og merke med kropp og hode full av det narkotiske stoffet benzendrin. Litteraturen skulle ned fra pidestallen! Ingenting var for hellig eller uten betydning. Eksperimenteringen med narkotika hadde en viss betydning, men kanskje mest ved at den gjorde grensene for virkeligheten usikker. Det åpnet opp for å redefinere verden. Se den med nye øyne. Bryte ned kontrollapparatene. Senere ble denne delen byttet ut med stor interesse for østlig filosofi, i form av zenbuddhisme. Med mye av den samme virkningen. Og en større modenhet. Poeten Allen Ginsberg skriver i forordet til den norske antologien Beat: ”Tanker omkring åndelig frigjøring, seksuell frigjøring, inklusiv homofil frigjøring, meditativ frigjøring av sinnet, ordets frigjøring mot sensur, økologisk bevissthet, Østens tanker, politisk oppriktighet og individuell lekenhet(…) er verdiaspekter som karakteriserer beatgenerasjoens poetikk”.
Hva finnes på biblioteket?
Beatlitteraturen er mangesidig og rik. Biblioteket har en rekke bøker av Allen Ginsberg, William S. Burroughs, og Jack Kerouac, men også andre strålende poeter som Gregory Corso, Gary Snyder, Philip Lamantia, Lawrence Ferlinghetti og Kenneth Rexroth. Vi har bøker av utfordrende prosaister som Brion Gysin, Neal Cassady og Herbert Huncke. I tillegg til dette en hel del antologier og biografier om beatgjengen. Glem heller ikke å få med deg CDer og lydopptak med uforglemmelige opplesninger. Her kan du lese noen ord om disse:
En god introduksjon til beatpoesien får du I den norsk antologien Beat. En annen rik inngang er boken The Portable Beat Reader, som er en antologi satt sammen av Ann Charters.
En annen god inngang er å lese biografiene. Når det gjelder Burroughs, Kerouac og Ginsberg viser vi til introduksjonene. Andre gode biografier er Naked Angels, Beat Hotel og This is the Beat Generation. Vil du lese om beat-tiden sett fra en kvinnelig poets synspunkt, les Diane DiPrima´s Memoirs of a Beatnik. Hvis du er mer interessert i den østlige filosofiens innflytelse, er det ingen vei utenom Zen and the Beat Way av Alan Watts.
For deg som vil begynne med en hollywoodversjon: se filmen The Source med Johnny Depp, Dennis Hopper og Johnn Turturro i rollene som henholdsvis Kerouac, Burroughs og Ginsberg. Vi har også fått inn den unike, psykedeliske spillefimen Chappaqua med de tre nevnte forfatterne i hovedrollene. Musikk av Ravi Shankar og Ornette Coleman, fotograf er Robert Frank. En sjeldenhet vel verdt å få med seg! Vi kan også nevne dokumentaren What Happened to Kerouac?, der du vil finne intervjuer med en rekke av de fremtredende forfatterne i gjengen.
Neal Cassady
Udødeliggjort av Jack Keroauc som hovedpersonen Dean Moriarty i On the Road. Kjent for sin ustoppelige energi og overveldende sjarm. Hans viktigste bok The First Third påståes å være fullstendig biografisk, noe som er ganske utrolig ettersom det er et helt vilt liv han beskriver. Som Lawrence Ferlinghetti skriver i forordet: ”an early prototype of the urban cowboy who just hundred years ago might have been an outlaw on the range”.
Gary Snyder
Buddhist, poet og fjellklatrer. Han har et bestemt og fredelig, kontemplativt sinn. Han ble kjent med beatfolka gjennom Kenneth Rexroth, en annen viktig poet i denne generasjonen. Gjennom sitt sosiale, politiske engasjement traff han Allen Ginsberg og Lawrence Ferlighetti. Han har alltid kjempet for fred, miljøbevissthet. Snyder skriver en poesi i zen-buddhistisk ånd. ”Jeg, og de andre, er realistiske når vi hevder, med absolutt sikkerhet og med stor stolthet, at vi har flyttet verden en milliontedel av en tomme”. Snyder skriver krystallklart, fortellende og direkte.
Sjekk ut The Gary Snyder Reader og Turtle Island.
Brion Gysin
Kunstner og mystiker som var Burroughs faste følgesvenn i mange tiår. En strålende forfatter. De fleste av tekstene foregår i Nord-Afrika. Satte Burroughs på sporet av cut-up-teknikker. Et viktig navn også innenfor de tidlige oppdagelsene innenfor elektronisk musikk. Verk: Here to Go, Back in No Time og The Process.
Lawrence Ferlinghetti
Poesi som lyser av umiddelbarhet og spontanitet. Et hverdagslig språk ofte med radikalt innhold. Startet den legendariske bokhandelen City lights i San Fransisco i 1953. Hans mest kjente bok A Coney Island of the Mind har gitt tittelen til et utvalg i norsk oversetting ved Jón Sveinbjørn Jónsson: En tankens Coney Island. Ellers, These are my River.
Philip Lamantia
Skriver seg inn i en surrealistisk tradisjon. Bereist og politisk engasjert forfatter. Selveste André Breton har sagt om Lamantia: ”A voice that rises once in a hundred years”. Philip Lamantia: Bed of Sphinxes.
Gregory Corso
En av hovedpersonene I beatgenerasjonen. Hyllet av så vel Burroughs, Kerouac og Ginsberg. Oppdaget litteraturen i et ungdomsfengsel utenfor New York, der han sonet en treårs dom for ran. ”He has the rare calling of pure lyrical gift (…) Gregory Corso is indeed one of the daddies”, sier William Burroughs i forordet til samlevolumet Mindfield. Corso skriver i et stille eksploderende hverdagsspråk med slående innsikter som: ”I shall never know my death” og ”You can´t step in the same river once”.
Kenneth Rexroth
Har hatt stor betydning for 50-tallets fremvekst av den litterære scenen i San Fransisco. Ikke regnet som beatpoet, men hans tidlige annerkjennelse hadde stor betydning for de andre. Skriver politisk engasjert. Er også kjent for å ha oversatt en rekke viktige verk fra Asia. Biblioteket har The Collected Shorter Poems of Kenneth Rexrot.
Herbert Huncke
Den første hipster. Levde som dop-dealer og svindler på Times Square der han støtte på Burroughs og de andre. Huncke var mannen som introduserte dem for narkotika. Til gjengjeld introduserte de ham for skrivingen, noe som skulle resultere i et beskjedent, men spennende forfatterskap. Språkføringen er ledig og rett-frem. Huncke forteller historier fra undergrunnen. Sjekk ut The Herbert Huncke Reader.
Andre viktige litterære størrelser assosiert med beatkulturen er Ken Kesey, Hubert Selby jr., Charles Bukowski, Richard Brautigan og musikere som Tom Waits, Bob Dylan og Patti Smith.
God fornøyelse!
Henning H. Bergsvåg anbefaler
- William S. Burroughs: The Western Lands
- William S. Burroughs: El Hombre Invisible (biografi)
- Gary Snyder: The Gary Snyder Reader
- Brion Gysin: The Process
- Jack Kerouac: The Dharma Bums