Hopp til hovedinnhold
av Mirjam Kristensen — sist endret 2023-04-18T12:40:45+01:00
Jonathan Safran Foer er født i 1977 i Washington, USA. Han har blant annet studert skriving, eller creative writing som de kaller det i USA, hatt historier på trykk i The Paris Review og vært redaktør for en antologi om kunstneren Joseph Cornell før han debuterte som romanforfatter.

Debutromanen Everything is Illuminated (2002) fikk strålende kritikker og ble straks utropt til den beste debutromanen i amerikansk litteratur det året. Safran Foer fikk The Guardian First Book Award 2002 for den, og romanen ble oversatt til flere språk. På norsk heter romanen Alt blir klart og betydelig og kom i 2003. I 2005 kom Safran Foers etterlengtede oppfølger, romanen Extremely Loud and Incredibly Close, som på norsk har fått tittelen Ekstremt høyt og utrolig nært.

Safran Foers første roman, Everything is Illuminated, har to hovedpersoner, ukraineren Alex og amerikaneren Jonathan Safran Foer. Alex bor sammen med lillebror Igor, far, mor og bestefar i Odessa. Faren driver et reisebyrå for folk som kommer til Ukraina for å oppspore slektninger eller steder slekta har vært knyttet til. Dette reisebyrået får en henvendelse fra amerikaneren Jonathan Safran Foer som skal til Ukraina for å finne den kvinnen som reddet bestefaren hans fra nazistene under andre verdenskrig. Alex forklarer situasjonen i begynnelsen av romane: “Father’s agency scores a translator, guide, and driver for the Jews, who try to unearth places where their families once existed. OK, I had never met a Jewish person until the voyage. But this was their fault, not mine, as I had always been willing, and one might even write lukewarm, to meet one. I will be truthful again and mention that before the voyage I had the opinion that Jewish people were having shit between their brains. This is because all I knew of Jewish people was that they paid Father very much currency in order to make vacations from America to Ukraine. But then I met Jonathan Safran Foer, and I will tell you, he is not having shit between his brains. He is an ingenious Jew.”

Alex elsker alt som kommer fra Amerika, og han er også den eneste i familien som snakker engelsk. Derfor blir han sendt av gårde sammen med den ”blinde” bestefaren som sjåfør, og førerhunden Sammy Davis Jr, Jr., for å være guide for Jonathan som skal finne den utslettede landsbyen Trachimbrod der bestefaren hans kom fra. Reisen blir mildt sagt opprivende, oppskakende, skuffende, lovende, spennende og slitsom for alle parter. Jonathan er for eksempel vegetarianer, noe som ikke blir særlig godt mottatt i Ukraina, og han ender opp med å spise peanøtter mens de andre spiser kjøttmiddager. Alex på sin side strever med å snakke et engelsk som Jonathan forstår, hunden Sammy Davis Jr, Jr. vil stadig parre seg med Jonathans legger og bestefar klager over den der jøden i baksetet.

Safran Foer har fått mye oppmerksomhet for språket i Everything is Illuminated. Ukraineren Alex’ brev til Jonathan er skrevet på et mildt sagt oppfinnsomt engelsk. De er fulle av misforståtte engelske ord og uttrykk; vi skjønner hva Alex vil si, men han bruker hele tiden feil ord. Jonathan Safran Foer har selv kalt den ene stemmen i romanen for “realistisk”, den andre for “folkloristisk”. Romanen er bygd opp av disse brevene fra Alex til Jonathan, og av Jonathans forsøk på å skildre forfedrenes liv i Trachimbrod, den lille landsbyen han er på leting etter i Ukraina. Romanen er sånn sett en tidsreise, om enn til tider en fantastisk, innbilt tidsreise mellom den fjerne fortiden og nåtiden. Både Jonathan og Alex, viser det seg, trenger på en eller annen måte å forsone seg med fortiden, som også er en del av nåtiden og livene de lever.

Extremely Loud and Incredibly Close tar i likhet med Safran Foers debutroman for seg hendelser både i vår samtid og i vår nære fortid. Romanens hovedperson, Oskar, er ni år gammel og bor sammen med foreldrene i en stor leilighet i New York. Han begynner å fortelle sin historie den 11. september 2001, da han og alle andre blir sendt tidlig hjem fra skolen på grunn av terrorhandlingene mot World Trade Center. Da han kommer hjem, hører han at faren legger igjen meldinger på telefonsvareren, men han tør ikke å ta telefonen. I stedet løper han ut og kjøper en ny, helt lik telefonsvarer som den de har hjemme. Den bytter han ut med den gamle for å beskytte moren. Den gamle telefonsvareren med farens meldinger på, gjemmer han i klesskapet sitt. Dette er Oskars store hemmelighet.

Etter begravelsen av faren, begynner Oskar å lete etter en siste melding fra faren spesielt til ham. Oskars far pleide å leke en lek med ham der de så etter hemmelige meldinger i avisreportasjer og magasiner som de sammen tydet. Oskar finner en konvolutt med en liten nøkkel oppi, og bak på konvolutten står ordet eller navnet Black. Oskar tar dette for å være en melding og begynner å oppsøke alle i New York med etternavnet Black. Han spør dem om de vet noe om nøkkelen han har funnet, og ikke minst om faren hans. En av Black’ene bor i etasjen over Oskar og moren hans, og Oskar tar Mr. Black med på letingen etter Agnes Black som de finner ut at er død, og jobbet i en restaurant i World Trade CenteJonathan Safran Foer / Ekstremt høyt & utrolig nært: “I know he [Mr. Black] didn’t know what to say to that, because of course they died together. The real question was how they died together, like whether they were on different ends of the restaurant, or next to each other, or something else. Maybe they had gone up to the roof togheter. You saw in some of the pictures that people jumped togheter and held hands. So maybe they did that. Or maybe they just talked to each other until the building fell. What would they have talked about?”

De andre fortellerstemmene i romanen er Oskars farmor og farfar. De opplevde bombingen av Dresden og flyttet senere til USA. Farfaren forlot farmora før hun fødte Oskars far, og i denne parallellhistorien får vi vite hvorfor og hvordan. Denne delen av romanen presenterer en helt annen fortellerstemme enn i de delene der den litt merkelige og oppfinnsomme gutten Oskar forteller. Farmora og farfarens fortellerstemmer er fragmentariske og romantiske, og historiene deres kjennes litt uvirkelige. Safran Foers poeng er allikevel tydelig; ved å knytte sammen bombingen av Dresden og 11. september-terroren, viser han hvordan de store krigshendelsene får store konsekvenser for enkeltmenneskers liv, uansett hvem som bomber hvem og hvilke overstyrende politiske mål de har.

Det bemerkelsesverdige med Jonathan Safran Foers romaner er hvordan de gløder av overskudd og fortellerenergi. Safran Foer gir på, og han gir alt i romanene sine. Han er en inspirert og begeistret forteller. Han blander gjerne elementer fra sitt eget liv med fiktive hendelser og historiske, faktiske hendelser. Han skaper klare og tydelige fortellerstemmer som får en til å forestille seg personene i romanene som høyst levende og eksisterende i sine egne univers.