Gratulerer med utgivelsen! Kan du gi en kort beskrivelse av boken?
En by i en ørken rammes av en himmelsendt straff, som gjør de fleste innbyggerne om til saltstøtter. En mor og hennes sønn er de eneste overlevende, og på sin søken etter barnets far må de ta seg frem i en verden som rykker stadig nærmere ødeleggelse. Det er romanens utgangspunkt. Så blir det vel bare merkeligere etter det.
Hva er bakgrunnen din?
Jeg er utdannet journalist og jobber som kulturjournalist i Morgenbladet. Jeg har også utdanning fra Skrivekunstakademiet og litt litteraturvitenskap fra UiB.
Kan du fortelle litt om prosessen frem til ferdig bok?
Jeg begynte på Saltstøttens sønn da jeg gikk på Skrivekunstakademiet i 2018. Siden den gang har jeg tjent til livets opphold som lærer og journalist, men hovedsakelig prioritert bokskrivingen. Siden vi i skrivende stund befinner oss i 2022, har veien med andre ord vært lang. Å lytte seg frem til romanens form var nok det som tok lengst tid.
Hvilke forventninger hadde du til det å debutere?
Jeg hadde lave forventninger. Det er ingen automatikk i at man skal nå gjennom lydmuren som debutant i 2022. Jeg har først og fremst hatt fokus på å ferdigstille romanen. Alt som har hendt etter det, har vært en fin og overveldende bonus.
Kan du anbefale fem bøker og si litt om hver tittel?
Usynlige byer av Italo Calvino. Dette er kort og godt en beskrivelse av umulige, imaginære byer. Det høres ut som et kjedelig premiss, men det er det ikke. Dette er en av få bøker jeg har lest tre ganger – og boken endrer seg fra gang til gang.
Min fascinasjon for Usynlige byer ledet meg til en forfatter som kalles «Belgias svar på Italo Calvino», nemlig Paul Willems. I novellesamlingens tittelnovelle «Cathedral of Mist» fortelles det om en arkitekt som lager en katedral utelukkende bestående av vanndamp. Det skal ikke mer til før jeg lar meg fascinere.
Moby Dick av Herman Melville. Denne klassikeren trenger ingen introduksjon, men jeg vil gjerne slå et slag for den nye norske oversettelsen; den er helt glimrende. Det samme er forordet til Jan Kjærstad.
2666 av Roberto Bolaño. Et av de største og viktigste modernistiske verkene i vår tid. Bolaño skrev denne mastodonten da han lå for døden med skrumplever. 2666 er i praksis en labyrint av menneskeskjebner, spredt utover Sør-Amerika og Europa, der enkelte karakterer møter hverandre og andre ikke. Dette er en på alle måter frigjort forfatter, skamløst monoman enkelte steder, en drivende forteller andre steder. En av grunnen til at denne romanen er så god som den er, er at det ikke er lett å sette fingeren på hva Bolaño egentlig driver med her. Så langt har jeg bare klart å konstatere at det funker som fy.
Om utregning av romfang av Solvej Balle. Balle vant nylig Nordisk Råds litteraturpris for de tre første bindene i en planlagt septologi. Romanverket er noe av det mest ambisiøse jeg har lest på lenge(hun har båret med seg ideen til romanen i trettifem år). Verket kretser omkring Tara Selter, som av uforståelige grunner fanges i tiden, nærmere bestemt i en og samme dag: den attende november. Bindene i seriene blir bare bedre og bedre. Så langt har fire bind i serien kommet på dansk, på norsk foreligger bare første bind, glimrende oversatt av Trude Marstein. Det mest oppsiktsvekkende med utgivelsen, er at den er selvpublisert.
Hva har biblioteket som institusjon betydd for deg?
Om jeg går på Deichmann i Bjørvika eller Bergen Offentlige Bibliotek i sentrum, klarer jeg ikke å gå inn dørene uten å tenke: Hvordan er det mulig at en bygning som dette kan eksistere? Et sted hvor alle kan henge og slenge og all verdens litteratur er allemannseie? Så enkelt er mitt forhold til biblioteket, om man ser bort fra alle gebyrene jeg har pådratt meg i årenes løp. Hver gang jeg er i utlandet, oppsøker jeg alltid et bibliotek, bare for å føle meg som hjemme.
Forfatterpresentasjon av Carl Henrik Berge på Kolons nettsider.