Er Eline Lund Fjæren en vestlandsdebutant? Selv om hun er oppvokst i elvebruset ved Lierfoss i Aurskog-Høland, har hun nylig gjort bergenser av seg. Nå er hun vår. For noen uker siden utkom Lund Fjærens debutroman Ung jente, voksen mann på Oktober forlag. Dagsavisens anmelder skrev at "boken er et forbløffende verk av og om en ung kvinne, som formidler dyp innsikt om hva kjærlighet er, på tross av alder", mens i Vårt land kunne vi lese at "denne debutanten kan virkelig skrive."
For biblioteket svarer Eline Lund Fjæren på de obligatoriske debutantspørsmålene:
Gratulerer med utgivelsen! Kan du gi en kort beskrivelse av boken?
Takk, takk. Ifølge tittelen handler den om en ung jente og en voksen mann. Det gjør den også, men ifølge meg kunne den handlet om et hvilket som helst forhold, uavhengig av alder. Sleip tittel, med andre ord. Den handler om hvor vanskelig det er å være nær andre. Om språket og menneskene som bruker det. Kapitlene veksler mellom hans og hennes synsvinkel.
Kan du fortelle litt om prosessen frem til ferdig bok?
Jeg brukte ett år på å skrive boken, og skrev litt her og der. Gikk siste året på videregående mens jeg skrev, sov veldig lite. Skrev på
nattestid etter skole og jobb. Ble et aggressivt menneske.
Du er jo uvanlig ung til debutant å være, tror du det får noe å si for mottakelsen av boken?
Ser ikke bort ifra at det vekker litt oppmerksomhet. For meg er det dobbelt. Dersom jeg får gode tilbakemeldinger vil jeg helst at det skal være fordi jeg ER god, ikke fordi jeg er god til å være 18 år. Men om jeg får dårlige anmeldelser skal jeg selvfølgelig bruke alderen som unnskyldning. Jeg vet jo ikke bedre.
Vi forstår at du nylig har flyttet til Bergen. Grei ut.
Hvordan har det vært å slippe teksten ut i verden og vite at den vil bli lest av kjente og ukjente?
Litt ubehagelig. At familien leser er verst. Nå har jeg jo flyttet
hjemmefra, det hjelper litt. Mamma likte nemlig å lese høyt det jeg hadde
skrevet, slik at jeg også måtte høre på. Kan du tenke deg noe verre? Når vi
snakker sammen på telefonen innledes samtalene ofte med "Hei, forfatteren
min". Slikt kan knuse den beste. Men de mener selvfølgelig godt, alle sammen. Jeg elsker deg, mamma.
Til hvilke oppbyggelige formål skal du bruke honoraret til?
Den saken er i hvert fall grei: Jeg har boliglån, er uten studiestøtte og dessuten arbeidsløs.
Kan du anbefale fem bøker og si en setning eller to om hver tittel?
Hater å bli spurt om hvilke bøker jeg liker. Pleier å tulle det vekk ved
å si at jeg bare leser kokebøkene til Nigella Lawson, men da skaper jeg
forventninger om at jeg kan lage mat. OK da:
Innsjøen av Banana Yoshimoto. Foruten festlig forfatternavn skriver hun fint om mystisk, mager mann i vinduet på den andre siden av gaten.
Gå. eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv av Tomas Espedal. Han skriver så godt at man ikke legger merke til det. Jeg liker å gå, dessuten er den full av referanser tenåringer som meg sjæl bør ha med seg.
Månen over porten av Per Petterson. Ut og stjæle referanser.
Muffe-bøkene til Arne Garvang. Det var med Muffe det startet, i skolebiblioteket på Haneborg skole i Aurskog-Høland. Takk til Arne og Muffe.
Hva har biblioteket som institusjon betydd for deg?
Hadde det ikke vært for biblioteket hadde jeg antageligvis holdt fast
ved håpet om å bli profesjonell langrennsløper. Så alt.