Gratulerer med utgivelsen! Kan du gi en kort beskrivelse av boken?
Det er først og fremst en roman om kameratskap. Vi følger de tre hovedpersonene, en skipsreder, kanskje Bergens siste kjuagutt og en journalist, gjennom flere tiår. Det eneste de har til felles er at de har gått i samme buekorps, men de utvikler et nært vennskap. Gjennom de tre kommer leseren inn i, for mange, svært ukjente miljøer i Bergen. Og blir kjent med andre personer, som Roger Moore, John Lennons halvsøster, Vidaren og "Sønnen" med flere.
Kan du fortelle litt om prosessen frem til ferdig bok?
Dette er en bok jeg har hatt inne i meg i mange år. Og egentlig har jeg skrevet på den innimellom som journalist i Bergens Tidende og som kommunikasjonssjef på DNS. Da jeg sa meg opp fra DNS, var det egentlig bare å finpusse på et ferdig manus.
Hvordan har det vært å slippe teksten ut i verden og vite at den vil bli lest av kjente og ukjente?
Jeg har vært journalist i over 30 år, og også tidligere gitt ut dokumentarbøker. Derfor er jeg vant til å bli lest. Men det er klart det var litt annerledes med en så personlig roman som dette, der det meste egentlig er sant. Tiden før tilbakemeldingene var uvirkelig. Men så kom det svært mange positive tilbakemeldinger og flotte anmeldelser. Det var ingenting annet enn herlig.
Hvilke forventninger hadde du til det å debutere?
Som tidligere kulturjournalist og nær venn av mange forfattere, visste jeg at jeg kastet meg ut i en tøff verden. Spesielt nå i medienes krisetider, når det er vanskelig å få oppmerksomhet. Dessuten visste jeg hvor ubønnhørlig forleggerbransjen er. En bok på et lite forlag kan fort bli gjemt i en krok. Derfor hadde jeg ingen forventninger, og er faktisk positivt overrasket over responsen.
Hva går honoraret til?
Som 58-åring sa jeg meg opp som kommunikasjonssjef på DNS. Det er ikke lett for en 58-åring å få ny jobb. Jeg er derfor arbeidsledig og forsøker å etablere meg som frilansskribent. Honoraret vil derfor komme godt med, når det en gang kommer.
Kan du anbefale fem bøker og si litt om hver tittel?
For tiden er jeg fullstendig hektet på den islandske forfatteren Einar Már Gudmundsson. Holder på med den danske oversettelsen av Hundedage nå. Men la meg anbefale Universets engler, på norsk i 1995. En herlig bok som først og fremst handler om noen menn på et galehus i Reykjavik. Jeg møtte forfatteren nylig, og han fortalte at boken egentlig handlet om hans egen bror.
Jeg kommer heller ikke utenom Mannen fra havet av Tore Hamsun. Den kom ut i 1985 og fascinerte meg utrolig da. Vet ikke om den har overlevd tiden, men den handler om en norsk sjømann fra 1950-tallet som driver i land i Europa på den tiden van Gogh levde. Dermed blir han en som vet hva som kommer til å skje. Og så vil han forhindre at maleren tar sitt eget liv. Jeg elsket den romanen.
Regn av Stig Holmås er også inne på min favorittliste. Om gutten i Viken som mister en arm. Herlig miljøskildring. En vidunderlig bok.
Jeg skal ikke legge skjul på at Ingri Lønnebotn er min samboer. I likhet med forfatteren er flere av hennes bøker blant mine favoritter. Nå er hun akkurat ute med Konekunst, en roman om konene til de store: Ibsen, Bjørnson og Edvard Grieg. Jeg er knusende inhabil, men digger den boken.
Som gammel krimjournalist er jeg mett på krim. Men jeg klarer aldri å droppe Gunnar Staalesen. Derfor vil jeg også fremheve hans siste, Storesøster. Staalesen leverer kvalitet innenfor sin sjanger.
Hva har biblioteket som institusjon betydd for deg?
Biblioteket har helt fra barndommen min vært svært viktig for min lesning. Det var på skolebiblioteket jeg oppdaget den vidunderlige verdenen bøker tar oss inn i. Og jeg lånte mye, helt til jeg tjente nok til å kjøpe de bøkene jeg ville ha og ta vare på. Blir jeg nå en fattig skribent vil biblioteket igjen bli ekstra viktig for meg. Ordet biblioteknedleggelser burde ikke eksistere i ordlisten!