Målet mitt med Da han møtte hund var å formidle kunnskap fra forskning på hunder, samtidig som jeg ønsket å skrive en kjærlighetserklæring til hunder. Jeg håper alle vil lære noe nytt av å lese boken, samtidig som jeg håper hundeelskere vil kjenne seg igjen i noe av det jeg beskriver. Aller mest håper jeg at boken gjør at leseren setter enda mer pris på hunder. Jeg synes hunder er fantastiske, de er en gave vi ikke fortjener.
Kan du fortelle litt om prosessen frem til ferdig bok?
Jeg laget først en grov disposisjon, som jeg diskutert med min flinke redaktør, Cathrine Sandnes. Så var det bare å begynne å skrive. Jeg begynte på begynnelsen, og forsøkte i størst mulig grad å skrive kronologisk. Jeg gjorde research, leste forskning og dro på reportasjer underveis i skriveprosessen. Jeg jobbet etter prinsippet om at det er bedre å få ord ned på arket, enn at hver setning skal være perfekt. Når man først har skrevet noe, er det enkelt å gå over og endre og forbedre. Hvis man forventer at alt skal sitte hundre prosent på første forsøk er det vanskelig å ha fremdrift, tror jeg.
Hvordan tror du det blir å slippe teksten ut i verden og vite at den vil bli lest av kjente og ukjente?
Det var nervepirrende! Jeg følte selv at jeg hadde gjort et stykke arbeid jeg kunne stå inne for, men det er selvsagt skummelt at andre skal bedømme det man har gjort. Som journalist er jeg vant til å bli lest, men boken var et mye mer personlig og omfattende arbeid, så jeg følte det sto mer på spill. Nå har boken vært ute i et par uker, og responsen har heldigvis vært veldig positiv. Det er jeg glad for!
Hvilke forventninger har du til å debutere?
Jeg har forsøkt å ikke tenke på denne boken som alfa og omega. Alt kan ikke stå og falle på én bok. Kanskje er den bra, kanskje kunne den vært bedre. Men forhåpentligvis blir det én av flere.
Vil du anbefale fem bøker og si litt om hver tittel?
1. Vredens druer av John Steinbeck gjorde enormt innrykk på meg da jeg leste den som 18-åring. Den og Øst for Eden forklarte til sammen mye av det man måtte vite om livet, følte jeg.
2. The Handmaid’s Tale, eller Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood er en bok alle som setter pris på det frie samfunnet vi lever i bør lese. En mørk, men livsbejaende bok. Dystopisk, men troverdig. Det er så mye den beskriver som passer med vår samtid at det føles rart at den ble skrevet i 1985.
3. A Good Life av Ben Bradlee vet jeg ikke om finnes på norsk. Som journalist synes jeg det var ekstremt interessant å lese selvbiografien til den tidligere Washington Post-redaktøren, og reflektere rundt de publisistiske problemstillingene knyttet til The Pentagon Papers-avsløringen og Watergate-saken.
4. Close Range: Wyoming Stories av Annie Proulx er en rå novellesamling, som passer den spektakulære, men tøffe, naturen i USAs vestlige stater. Boken er et oppkomme av sterke historier, der Brokeback Mountain er en av flere som berørte meg.
5. Alt blir klart og betydelig av Jonathan Safran Foer er en fascinerede fortelling om tilhørighet og historie. Den gjorde at jeg ble opptatt av jødenes historie i Øst-Europa, og ledet meg videre til den tyngre - men svært interessante - boken The Lost - a search for six of six million av Daniel Mendelsohn. Jeg likte forøvrig også godt Foers andre roman, Ekstremt høyt og utrolig nært. Jeg grein så mye da jeg leste den at hodeputen var gjennomvåt da jeg var ferdig.