Sherlock (sesong 1)

Utallige versjoner har blitt gjort om den litterære helten fra 221B Baker Street. Man skulle nesten tro at metningspunktet var nådd, men den gang ei. Så lenge det fortsatt finnes kriminelle anomalier som kan bli løst, og forbrytere som fortjener å bli straffet, er Sherlock klar for å rydde opp. Guy Ritchies spillefilm fra 2009 og denne BBC-serien viser at fascinasjonen for den fiolinspillende, berusende og eksentriske snushanen langt fra er over.

Serien Sherlock viser oss nok en versjon av helten med ekstreme deduktive evner. Men i motsetning til tidligere portretteringer befinner vi oss ikke i London anno Jack the Rippers tid. Klokken er derimot skrudd frem til våre egne liv, til en tid der fjærpenner har blitt erstattet med mobiltelefoner, og der blogger, sosiale medier og sms-meldinger (bra for en meget telefonsky Sherlock) blir kommunikasjonsmidlene i etterforskningen.

Unge Benedict Cumberbatch gjør en lysende tolkning av vår helt og presenterer antageligvis Sherlock Holmes slik Sir Arthur Conan Doyle ønsket å forfatte han; som et eksepsjonelt menneske på vippen mellom galskap og genialitet. Martin Freeman, kjent blant annet fra The Office, spiller Dr. Watson; det mer avslappede fornuftsmennesket som komplementerer de brister som Holmes har.

Første sesong inneholder bare tre episoder, men hver og en er like lang som en normal spillefilm. Spenning blir det i hvert fall fra start til slutt, blant annet sekvensen når Holmes ender opp i et heseblesende møte med sin erkenemesis professor Moriarty.