Inger Sophie Louise Bang Lund

Inger Sophie Louise Bang Lund ble født 10.9.1876 i Bergen, hvor hun også døde, 26.12.1968, gravlagt på Solheim kirkegård. Gjennom et langt liv virket hun både som pianist, komponist og musikkpedagog.
av Einar Offerdahl — sist endret 12.05.2017 - 13:20

Familie

Hennes foreldre var bergenserne høyesterettsadvokat Carl Joachim Waldemar/Karl Joakim Valdemar Bang (f. 1825 el. 1826, d. 1884) og Christophine/Kristofine Susanne Olsen (21.6.1850-12.1.1932. De ble gift i Bergen Domkirke 19.3.1875. Brudgommen var enkemann og omtrent 25 år eldre enn bruden. Inger ble døpt i Domkirken 29.10.1876 og var deres eneste barn.
        Carls første kone var Inger Kristine Schreuder, født c. 1824, død 27.4.1874. De hadde flere barn sammen, som altså var Ingers halvsøsken.

Ved FT 1885 i Bergen bodde Inger og moren i Marken 18. Kristofine var da enke. Av FT 1891 ser vi at deres adresse nå er Nygårdsgaten 58. I rubrikken "Stilling og stand" står "Logerende Pensjonat". 
        I 1900 giftet Inger seg med bryggerimester Harald Lund fra Drøbak, født 31.12.1874. FT 1900 viser at ekteparet og Ingers mor på den tid hadde flyttet til Øvre Storgade 119a, Bragernes i Drammen. Harald hadde fått stilling som bryggeribestyrer, Inger er «komponistinde» og Christofine er beskjeftiget med "husgjerning".
        I 1910 møter vi dem igjen i Kristiania, men nå er tre barn kommet til siden forrige FT. Adressen er Øvre Foss 14 (øverst på Grünerløkka). Harald er "kemiker Fos bryggeri". (Foss Bryggeri var det ledende bryggeri i Kra. på den tid.) Inger er listeført som komponist. Barna deres er alle født i Drammen: Inger Marie Bang Lund (11.10.1901), Arne Bang Lund (8.6.1903) og Hjørdis Bang Lund (23.5.1905).
       Om Hjørdis vet jeg at hun utdannet seg til sykepleier. Hun giftet seg første gang 1945 i Domkirken med inspektør Bjarne Michaelsen (1892-1969). Deretter 1974 i Årstad kirke med tannlege Torleif Einar Mietle (1913-84). Deres bolig var da Haukelandsveien 14.
        Iflg. Bergens adressebok 1958 bodde Hjørdis og Bjarne Michaelsen på Hordnes i Fana. Den samme adressen hadde også mor til Hjørdis, Inger, titulert musiker. Hjørdis Bang Mietle døde 28.8.1982 og er gravlagt på Solheim kirkegård under samme gravminne som moren og besteforeldrene Carl og Christofine.

Musikkutdannelse

At Inger var meget musikalsk ble faren tidlig oppmerksom på. En gang hadde han tatt henne med til Byparken i Bergen hvor brigademusikken underholdt publikum fra musikkpaviljongen. Inger ble fascinert av musikken, og da de kom hjem, gikk hun til flygelet og gjentok etter hukommelsen flere av temaene hun hadde hørt. Hun var da bare tre år gammel. Da hun også snart la for dagen evne til å lage sine egne små melodier, bestemte faren at hun skulle få undervisning hos de beste lærere. 
        Hun begynte hos pianisten og komponisten Birgit Lund. Birgit og ektemannen, infanterikaptein Henrik Louis Bull Lund, var innflyttere fra Kra. Deres seks barn vokste opp i Bergen, og blant dem skulle flere komme til å gjøre seg kunstnerisk bemerket, bl.a. den betydelige komponisten og pianisten Signe Lund (1868-1950). I hjemmet vanket Edvard og Nina Grieg, dessuten Ole Bull, som Henrik var i slekt med. 
        Senere fortsatte Inger hos andre pedagoger. 
Bergen: Betty Marie Wallem (1846-1915) og Elisabeth Constance Hals Andersen (1869-1957). Betty var pianist og privatpraktiserende pianolærer. Elisabeth var svært aktiv i bergensk musikkliv gjennom en lang periode, som klaversolist, kammermusiker og pedagog. Det var hun som var solist i a-mollkonserten ved Musikselskabet Harmoniens store minnekonsert for Edvard Grieg 1. oktober 1907.
Kristiania: Klaverspill hos den eminente pianisten Hildur Andersen (1864-1956) og musikkteori hos Johan Halvorsen (1864-1935), som var en av de mest sentrale komponister i begynnelsen av 1900-tallet i Norge.

Med sitt medfødte talent varte det ikke lenge før Inger hadde lært nok til at hun kunne begynne å komponere. I 1894, bare 18 år gammel, fikk hun utgitt «Fire Pianostykker» på Einar Kalands musikkforlag i Bergen.
Etter at hun en tid hadde vært elev hos Halvorsen, anbefalte han henne å fortsette studiene hos pianisten og komponisten Alfredo Casella (1883-1947) i Roma, for selv hadde han ikke mer å lære henne, sa han.

Den berømte italienske komponisten Alfredo Casella var av musikerfamilie. Studerte ved konservatoriet i Paris fra 1896, elev av Gabriel Fauré. Da han var uteksaminert, ble han lærer og senere professor i musikk ved Santa Cecilia-lycéet i Roma. Sammen med Respighi, Pizzetti og Malipiero stod Casella snart blant de førende i den moderne musikk i Italia.  I sin første komposisjon viser han påvirkining fra franske impresjonister, men han skapte snart sin egen, italiensk-pregede stil. (Kilde: Gurvin og Anker: Musikkleksikon).

Inger Bang Lund bestemte seg for å følge rådet hun hadde fått. Som pianist var hun ikke ukjent for publikum i Kristiania, ettersom hun hadde gitt en klaveraften der i 1909. Før avreisen til Roma ville hun spesielt markere seg som komponist ved å gi sin første konsert med utelukkende egne komposisjoner. Konserten fant sted i Kristiania 11.10.1911. Publikum fikk høre verker for piano, fiolin, og sanger for dame- og mannsstemme. Sammen med seg hadde hun noen av de fremste musikerne på den tiden: operasangerne Kaia Eide Norena og Emil Nielsen, og på fiolin Ingebret Haaland. Konserten ble en stor suksess. 
         Samme år opptrådte hun og sangerinnen Nina Grieg sammen ved konserter i Bergen.

I 1912 begav hele familien seg av sted til sitt fjerne reisemål – Inger, Harald, de tre barna og Christophine. Casella syntes godt om Ingers musikk, og det inspirerte henne til å skrive ikke få verker mens hun var der, både med et norsk tonefall og i Casellas moderne stil. At hennes mor høyst trolig var den som tok seg av alt husarbeid, gjorde at Inger kunne vie seg til det som for henne var hensikten med oppholdet: musikkstudier, konsertvirksomhet og komponering. På sine mange konserter oppførte hun både egne verker og klavermusikk av barokkens og romantikkens store mestere i soareer i private salonger og i Sala Scarlatti og Santa Cecilia-lycéet. Når kammermusikk og sangkomposisjoner stod på programmet, var de assisterende alltid å finne blant datidens fremte musikere og sangere i Roma.

Da Roma-oppholdet tok slutt i 1925, skilte ektefellene lag. Om dette innebar at ekteskapet formelt ble oppløst, kan jeg ikke si. Kanskje det betyr noe at Inger hele livet beholdt etternavnet Lund? Harald dro til USA, og Inger vendte tilbake til Norge for resten av livet. Hvordan det siden gikk med Harald og barna Inger Marie og Arne har jeg ikke funnet noen opplysninger om.

Inger var dypt religiøs. Hun mente at talentet sitt hadde hun fått av Gud, og denne gaven var det viktig for henne å dele med andre, i samsvar med Jesu visdomsord at vårt lys skal vi ikke stille under en skjeppe, men i staken, slik at det kan skinne for mange.

I Bergen nedla Inger et mangeårig og høyt skattet arbeid som pedagog ved byens musikkonservatorium. Som pianist og komponist nøt hun anseelse og respekt hos publikum, men akkurat som tilfellet var med f.eks. Borghild Holmsen, opplevde hun at kritikere i samtiden jevnt over ikke hadde høye tanker om kvinnelige tonekunstnere, en fordom som kunne stille seg hindrende i veien når de prøvde å få utgitt sine komposisjoner.

Verker og referanser

Inger Bang Lunds produksjon omfatter  mer enn 50 komposisjoner for piano, sang og fiolin. Nedenfor gjengir jeg en oversikt som jeg har funnet på Internett.  (Mine kommentarer i hakeparentes.)

Komposisjoner:

  • “Fire Pianostykker”, Einar Kaland Musikkforlag, Bergen 1894 (18 år gammel): Nr 1: Skizze. Nr 2: Elegie. Nr 3: Impromptu. Nr 4: Scherzo.
  • “Lyriske Stykker for Piano”, Opus 4, Haakon Zapffe’s Musikkforlag, Christiania, ca. 1900: Nr 1: Melodi. Nr 2: Nocturne. Nr 3: Romance.
  • “Fire Lyriske Stykker for Piano”, Opus 6, Haakon Zapffes Musikkforlag, Christiania, ca. 1900: Nr 1: Vuggesang. Nr 2: Melodi. Nr 3: Huldrelok. Nr 4: Bøn.
  • “Fire Klaverstykker for Piano”, Opus 7, Norsk Musikkforlag, Christiania, trykket I Leipzig, ca. 1905-1910: Nr 1: Skizze.Nr 2: Albumblad. Nr 3: Vemod. Nr 4: Springdans.
  • “Tre Klaverstykker” , Haakon Zapffe’s Musikkforlag, Christiania, trykket I Hamburg ca. 1905-1910: Nocturne. Baadnlaat. Humoreske.
  • “Otte Sange”, Opus 8, med tekst av Th. Caspari, tilegnet Frk. Doktor Louise Quam, Haakon Zapffe’s Musikforlag, Kristiania, ca. 1905-191 Nr 1: Solefald. Nr 2: Jeg stod i Skogen en Vinterkveld. Nr 3: Vinterelven. Nr 4: Skivise. Nr 5: Nyttaars Morgen. Nr 6: Haredans. Nr 7: Og nu er det tyst om Tjernet. Nr 8: Der staar en lystig Herrefærd.
  • “Tre Klaverstykker”, Opus 10, Haakon Zapffes Musikkforlag, Christiania, ca. 1905-1910: Nr 1: Gammeldags. Nr 2: Halling. Nr 3: Caprice.
  • “Pianostykker”, Opus 11, Haakon Zapffes Musikkforlag, Kristiania, 1905-1912: Nr 1: Trold. Nr 2: Norsk. Nr 3: Caprice.
  • “Gøym med, Mor”, Opus 12, med tekst av Per Sivle. Haakon Zapffes Musikkforlag, Kristiania, trykket i Hamburg, ca 1912.
  • “Fem Lyriske Smaastykker for Piano”, Opus 13, Haakon Zapffe’s Musikkforlag, trykket i Hamburg, ca 1912: Nr 1: Foraarsstemning. Nr 2: Forbi. Nr 3: Albumblad. Nr 4: Berceuse. Nr 5: Springdans.
  • “Mot Høst”, Klaverstykker, Opus 14, Haakon Zapffes Musikkforlag, Kristiania, trykket i Hamburg, ca. 1912: Nr 1: Høst. Nr 2: Allegretto. Nr 3: Impromptu. Nr 4: Caprice. Nr 5: Tanker.
  • “Mot Vaar”, Syv Poetiske Klaverstykker, Opus 15, Haakon Zapffes Musikkforlag, Kristiania, trykket i Hamburg, ca. 1912: Nr 1: Mot Vaar. Nr 2: Humoreske. Nr 3: Farvel. Nr 4: Melodi. Nr 5: Baby Dans. Nr 6: Spørsmaal. Nr 7: Albumblad.
  • “Tre Tonebilder”, Opus 15, tilegnet hennes barnebarn Ida Solveig, Einar Kalands Eftf i Bergen, ca. 1938: Valse Caprice I. Valse. Valse Caprice II.
  • “I Drift”, for Sang og Piano, Opus 16, tilegnet henne datter Hjordis, med tekst av Per Sivle, Einar Kaland Eftf, Bergen, ca. 1938.
  • “Lurleik” for Sang og Piano, Opus 17, med tekst av Per Sivle, C. Rabe, Bergen, ca. 1938.
  • “Min Venn er Nær”, Religiøs Sang , med tekst av Sophie Bonnevie, M&W, Bergen, 1938.  - “Min Jesus er Nær”, Religiøs Sang, Opus 17, med tekst av Sophie Bonnevie, John Griegs Boktrykkeri, Bergen, 1949.

Nocturne og Humoreske fra "Tre klaverstykker".

Manuskripter:

  • “Baarum Dom Kvile” [Dølemål for Bølgjene dei kviler], med tekst av Georg Sauerwein, Kristiania, 1906. [Sauerwein (1831-1904) var tysk språkgeni og forfatter. Bodde mye i Norge.]
  • “Farvel” , med tekst av G. Sauerwein, Kristiania, 1906.
  • “Gud Give Jeg Var et Barn Enda” med tekst av Wilhelm Bergsøe, Roma, 1917.
  • “Mitt Dyreste Eie” , Roma, 1918.
  • “Kyss Mig Paa Øinene, Sol” , med tekst av I. Holstein, Roma 1918.
  • “12 Italienske Aqvareller for Piano”, Roma, 7.8.1918.

Referanser:

  1. Cappelens Musikkleksikon
  2. International Music Encyclopedia.
  3. NRK Musikkavdelingen, Cecilie Dam. Introduksjon og konsert med Sigmund Skage (piano) og Ingunn Skage (sopran). I tillegg andre programmer om Inger Bang Lund.     
  4. Radio Vaticana Musica, November-Desember 1987. 
  5. Jubileumskonsert i Roma 24. November 1988 med den italienske pianisten Don Ermanno Di Pasquale.                                                                                                                
  6. Norsk Kulturråds klassikerserie (1991): Ole Olsen ... and piano works by 7 women composers (se nedenfor).                                                           
  7. Grieg Forum, artikkel av Inger Elisabeth Haavet, 2003. 
  8. Cecilie Dahm: Kvinner komponerer, side 174f.  
  9. Ida Solange Bang Turola, Who they were, Inger Bang Lund (1876–1968) in Friends of the Non-Catholic Cemetery in Rome, no. 3, 2007. 
  10. Perle musicali. CD med utvalgte komposisjoner av Inger Bang Lund, utgitt av Ida Solange [Bang Turola], Roma. Til utlån på Bergen Off. Bibliotek.

Epilog

Den 26. desember 1968 - 92 år gammel - døde Inger Bang Lund i Bergen, etter å ha viet hele sitt liv til musikk. Ifølge databasen “Dødsfall i Bergen 1912-1972” var den siste boligadressen hennes Trangesmuget 14 på Nordnes.

Jeg har ikke funnet noen nekrolog/minneartikkel ved Inger Bang Lunds bortgang, men i Bergens Tidende 4.1.1969 sto dette referatet fra begravelsen:

I nærvær av familie og venner ble i går middag komponisten og pianisten Inger Bang Lund bisatt i Solheim kapell. Et blomsterhjerte lå på båren, som var dekket av et hvitt silketeppe. Blant annet fra Bergen Musikklærerforending og fra Einar Kalands Eftf. A/S.
    Organist Kristian Senneseth innedet med å spille “Air” av Matheson, hvoretter fru Ingunn Skage sang solo den avdødes egen komposisjon “Min Jesus er nær”. Etter salmen “Kjærlighet fra Gud” talte sykehusprest Sverre Ryvik og leste fra brevet til Filipperne, kap. 4, 4-8:
    4 Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!
    5  Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker. Herren er nær!
    6 Vær ikke bekymret for noget; men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;
    7 og Guds fred, som går over all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.
    8 For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd og alt det som priselig er – gi akt på det!

“Jeg har aldri truffet et menneske som lever etter disse bibelord som Inger Bang Lund. Gud var med i hennes liv hele tiden. Hun var glad og takknemlig for den rikdom livet ga henne. Hun var glad i menneskene, i naturen og i musikken – den som hun ga videre til andre”, sa presten, og bar frem en takk fra hennes nærmeste.
    Etter talen ble sunget “Milde Jesus, du som sagde at til deg skal barnet gå”.
    Da båren ble senket, spilte organisten “Preludium” av Chopin, og til utgang “Komm, süsser Tod” av J.S. Bach.