Christian Bohr

Slekt

Han ble født og vokste opp i byen Helsingør på Sjælland i Danmark. Faren, Christian Bohr (1741-1800), var innvandrer fra det nordøst-tyske området Mecklenburg. I 1776 oppnådde Christian sr. borgerskap som handelsgartner. Gartneriet drev han på sin selveide eiendom Paa Sanden 104 i Helsingør. Fra 1789 var han også portner ved Øresund tollkammer. I løpet av fire ekteskap fikk han til sammen ni barn. C. F. G Bohr var nest eldst av fem helsøsken, hvorav flere døde alt i barneårene. En yngre bror av Christian, Peter Georg (1776-1847) tok teologisk embetseksamen. Han virket som lærer og rektor, og ble for øvrig oldefar til den kjente danske atomfysiker professor Niels Bohr og hans bror matematikeren Harald Bohr.

Utdannelse

Christian ble i tolvårsalderen elev ved Katedralskolen (Den latinske skole) i Helsingør. Det er uklart hvordan Bohrs høyere utdannelse forløp videre. Biskop Neumann nevner i sin nekrolog at Bohr ble student i 1789, mens Bohr i sin kortfattede selvbiografi fra 1824 skriver at han først forlot skolen i 1793 "for privat at dimiteres til universitetet".  Han ble nok student i København, men ikke ved universitet. Det kan se ut til at Bohr av en eller annen grunn ikke hadde avlagt examen artium, som var det formelle kravet for å bli immatrikulert.  Han var derfor henvist til et lærested som ikke stilte et slikt krav til de studerende. Det er nokså sannsynlig at han fulgte forelesningene som Norges første botanikkprofessor, Martin Vahl, ga i Naturhistorieselskabet i 1790/91.  
        Allerede i Helsingør-tiden var Bohr en dyktig musiker. I København benyttet han anledningen til å skolere seg ytterligere på dette området.

Til Norge

Til slutt gjorde imidlertid økonomiske vansker at han måtte oppgi å studere i Kongens by. I stedet kom han til Norge, sannsynligvis i 1793, hvor han først var privatlærer (i musikk?) hos kjøpmann Paul Thrane i Kristiania. Deretter livnærte han seg som lærer og musiker i Fredrikstad, til han i 1797 med sin familie slo seg ned i Bergen. Der ble han til å begynne med privatlærer i vanlige skolefag og i musikk. Hans kone, lærerdatteren Anne Christine Bohr, f. Sandberg (f. 1766 i Kristiania, d. 1831 i Bergen) hadde i Fredrikstad vært guvernante. Hun hadde ervervet seg gode kunnskaper og kunne derfor i Bergen støtte familiens økonomi ved å tilby undervisning i ulike «Fruentimmer Arbeider», dessuten i språk, regning og klaver- og siterspill. Så vidt vi kjenner til, var hun Bergens første kvinnelige musikklærer.     

Ifølge folketellingslistene fra Bergen 1801 hadde Anne og Christian tre døtre. Det var Lovise Christine (1795/96- 2.4.1869); Anne Hedwig, f. 1796/97 og Fredericke Christiane, f. 1799. Alle ble konfirmert i Korskirken. De giftet seg og fikk nye etternavn. Lovises ektemann ble kjøpmann Ole Morup Friele, Anne Hedwig giftet seg med byfogd/advokat Andreas Olsen og Fredericke med enkemann visekonsul/kjøpmann Jürgen Christian Jürgensen. Det kom barn i alle tre ekteskapene, og senere fulgte etterkommere etter disse.

Musiker og komponist

B. var byens betydeligste kirkemusiker i de første tiårene av 1800-tallet.  Allerede fra 1798 innehadde han embetet som organist i Korskirken, og 1826-32 var han domorganist og domkantor. Som kirkemusiker gjorde han en banebrytende innsats for kirkelig sang og musikk. I 1825 ga han ut en koralbok. Hans reformarbeid innen skolevesenet i Bergen fikk konsekvenser også for sang som fag i skolen, ikke bare i Bergen, men i landet som helhet.    
         Allerede ganske tidlig etter at han kom til Bergen ble han medlem av Det Dramatiske Selskab og satte ved sitt organisatoriske arbeid her dype spor etter seg.  Likeledes i Musikselskabet "Harmonien", der han i en årrekke var medlem av styret og en av musikkselskapets mest aktive krefter. 1819-20 var han orkesterets faste dirigent.

I sin dr.art.-avhandling "Kjennere og Liebhabere. Musikere og musikkliv i Bergen ca. 1750-1830" skriver Randi M. Selvik: "Bohr var også virksom som komponist, særlig de 10-15 første årene i Bergen. De fleste komposisjonene var leilighetsverk skrevet til Det harmoniske Selskab, bl.a. musikk til kantater ved feiring av kongens fødselsdag i årene 1800, 1801 og 1803. I 1802 ble en fiolinkonsert fremført, og han skrev en symfoni i 1807 som ble gjentatt ved flere anledninger. I 1807 og 1808 skrev han melodi til flere tekster av Lyder Sagen. Han skrev også musikken til reformasjonskantaten i 1817. Sannsynligvis komponerte han mer enn det som er omtalt her, ikke minst musikk til liturgisk bruk i gudstjenesten, noe som hørte til organistens naturlige plikter. Mye av dette ble kanskje ikke en gang skrevet ned, fordi improvisasjon var en selvfølgelig del av det musikalske håndverket. Større komposisjoner ble antagelig bare skrevet til spesielle anledninger, som i 1830, da Adresseavisen i nr. 27 kunngjorde at Domkirken skulle innvies første påskedag etter en større reparasjon, "blant Andet med en Cantate". Kun to av Bohrs komposisjoner er funnet: en feier skrevet til en teatermaskerade og musikken til vaudevillen "Stakket Dands er hastig Sprungen". Sangene skal være basert på kjente melodier, men ouverturen er en original komposisjon."

Pedagog og skolereformator

Det er ingen tvil om at Bohr var en mann med usedvanlige pedagogiske evner. Det lå ham særlig på hjertet at også barn fra økonomisk vanskelig stilte hjem skulle få en skikkelig boklig utdannelse. I 1802 stiftet han sammen med lærer A. S. Porath og hospitalprest J. E. Welhaven (far til dikteren) en søndagsskole for læregutter – den første av sitt slag i Norge. Dette var ingen søndagsskole i religiøs forstand, men kaltes så fordi søndagene var den eneste av ukens syv dager at elever fra fattige kår hadde anledning til å følge undervisningen (som var gratis). Sammen med Lyder Sagen stiftet han Bergens realskole (1806) og ble selv en nøkkelperson ved skolen frem til 1825.  En almueskole for gutter fulgte i 1826 og i 1827 en håndarbeidsskole for jenter.
         Fra 1825 innehadde han stillingen som overlærer i matematikk ved Katedralskolen, og utga flere lærebøker og oppgavesamlinger i dette faget.
         Ved siden av sin interesse for sang, var Bohr i særlig grad aktiv som musikkpedagog. Atskillige privatelever fikk i årenes løp lære å spille hos ham (og hans kone).  Hovedinstrumentet hans var orgel, men han spilte også meget godt piano og fiolin, cello og kontrabass.

Vitenskapsmann

Det er meget å si om Bohrs naturvitenskapelige interesser og ytelser. Den som vil sette seg nærmere inn i dette emnet, vil finne mye forvitnelig stoff i boka Christian Frederik Gotfred Bohr - mannen som opplyste Bergen av Nils V. Johansen, Per M. Johannessen og Bjørn R. Pettersen, utgitt av Det Nyttige Selskab, Bergen 2009. 
          Jeg skal bare kort nevne at som kommunalt og statlig ansatt «astronomisk observateur» gjorde Bohr gjennom årene mange viktige astronomiske iakttagelser og målinger.  Med sine ufullkomne instrumenter klarte han f. eks. på grunnlag av flere års observasjoner å bestemme Bergens geografiske beliggenhet med imponerende nøyaktighet. 
         Han interesserte seg også for meteorologi. I et omfang som om han drev en meteorologisk stasjon foretok han planmessig registreringer av barometerhøyde, temperatur, nedbørmengde og tordenvær.  Sine astronomiske og meteorologiske resultater gjorde han kjent i flere artikler som ble trykket i vitenskapelige publikasjoner – norske og utenlandske.
        La meg også å ta med at Bohrs omfattende vitenskapelige interesser også gjorde ham til en pioner i utforskningen av isbreer. I 1820 foretok han således en vandring på Jostedalsbreen, hvor Bohrsbreen er oppkalt etter ham.  Likeledes regnes han som førstebestiger av Lomskåpa og Nordre Dyrhaugstind.

Ettermæle

Ettertiden har villet hedre ham ved i 1884 å gi en kort gate i Bergen navnet Bohrs gate. Den går fra Vestre Torggate ved nr. 13 nordover til Sigurds gate. Dens betydning som ferdselsåre er minimal og avspeiler på ingen måte den rang mannen hadde gjort seg fortjent til i Bergens kulturliv.
Bohr hører til byens nærmest glemte velgjørere. Graven hans på Domkirkegården har i mange, mange år vært forsømt. Først i forbindelse med markeringen av 175-årsdagen for hans død i 2007 ble den restaurert. Det Nyttige Selskab (hvor Bohr i sin tid hadde vært et aktet medlem) tok på seg det praktiske og økonomiske ansvaret for dette arbeidet, og ved en seremoni på dødsdagen 10. november ble gravminnet høytidelig avduket.