Nick Drake: Fruit Tree

Nick Drake (1948-74) rakk bare å gi ut tre album. De fikk i sin tid meget gode kritikker men, solgte alle dårlig. Five Leaves Left (1969) var en strålende debut. Med gode venners hjelp ble den spilt inn med musikere og innimellom orkestrert med strykere. Balansen mellom Drake og musikerne er nær perfekt fordi arrangementene ikke kommer i veien for låtene.

Drakes stemme og gitarspill har god plass i lydbildet. Musikken er en fryd for øret hele veien med sanger hentet fra øverste hylle.

Oppfølgeren Bryter Layter (1970) var et bevisst forsøk på en mer kommersiell produksjon. Vi aner en litt lystigere og mer leken Drake og låten "Hazey Jane II" er det nærmeste han noensinne kom ren pop. Som på debuten får Drake drahjelp fra blant andre Richard Thompson og Dave Pegg fra Fairport Convention, mens John Cale fra Velvet Underground ble så begeistret for Drakes musikk at han besøkte ham hjemme i Tanworth-In-Arden. Sammen arrangerte de låten Northern Sky. Et godt eksempel på at andre musikere bidro til å gjøre Drakes låter enda bedre.

På Pink Moon (1972) finner vi Drake alene tilbake. Dette er platen som har gjort ham til den kult figuren han er i dag. En plate så naken og ærlig, så tidløs og vakker. Så full av stor magi. Sunget med en stemme av en annen verden.

Tekstene er som ofte før inspirert av engelsk litteratur og fransk poesi, men gir bare små hint om hans egen psykiske tilstand. Manglende platesalg og oppmerksomhet fra omverdenen ga nok næring til depresjonene han sleit med. Det som engang var kilden til inspirasjon ble nå veien til hans tragiske død.

”Don't be too wise/For down below they never grow/They're always tired and charms are hired/From out of their eyes", advarer han i "Things Behind the Sun".

Time of No Reply er en fin samling av hjemmeinnspillinger og alternative versjoner. Kjent og kjært side om side med gamle juveler. I tillegg får vi med de siste fire sangene Drake spilte inn. Den største låten av dem alle finns også her, nemlig "Clothes of Sand", Den beste låten som noensinne er skrevet. En låt som aldri slutter å forundre.